Av: Jill Johannessen
Mandag 11. november møtes verdens klimaforhandlere og politikere i Warszawa på det 19. klimatoppmøtet. I to uker skal de forhandle videre en global klimaavtale, som etter planen skal være ferdig forhandlet i 2015 og tre i kraft i 2020. Det er en internasjonal politisk målsetning om at klodens gjennomsnittstemperatur ikke skal stige med mer enn to grader i forhold til før-industriell tid. Dette målet ble vedtatt på klimamøtet i København i 2009, og som i følge forskerne er nødvendig om vi skal unngå de mest skadelige og irreversible klimaendringene.
Siden forrige klimatoppmøte har FNs klimapanels 5. hovedrapport blitt lagt fram. Den konkluderer enda sikrere at klimaendringene i hovedsak er et resultat av produksjon og forbruk av kull, olje og gass. Karbonbudsjett er blitt et viktig begrep. Det forteller oss hvor mye som kan slippes ut globalt for at verden skal nå togradersmålet og hvor mye av kjente fossile ressurser som må forbli urørt. IEA har konkludert med at to-tredjedeler av dagens kjente fossile reserver ikke kan utvinnes innen 2050 for å nå togradersmålet.
Karbon til besvær
I følge klimapanelets femte hovedrapport om det vitenskapelige grunnlaget kan vi slippe ut omlag 800 milliarder tonn karbon før vi passer to-graders-målet. Figur 1 viser at vi har allerede sluppet ut mer enn halvparten av dette (se svarte prikker). Dette betyr at vi har mest sannsynlig cirka 300 milliarder tonn karbon igjen å slippe ut innenfor to-graders-målet (se lilla prikker). I praksis betyr dette at det vil bli nødvendig å begrense produksjonen fra fossile felt som er funnet, men ennå ikke bygget ut, for at utslippene ikke skal overstige 800 milliard tonn.
Figur 1. Kumulativ menneskeskapte CO2-utslipp fra 1870 (GtCO2)
Økning i global gjennomsnittlig overflatetemperatur som en funksjon av kumulative totale globale CO2 utslipp. Resultater fra klimamodeller fra hver av de fire utviklingsbanene (se faktaboks om RCP) inntil 2100 er vist med fargede linjer og tiårige gjennomsnittsverdier (prikker). Modellresultatene fra den historiske perioden 1860-2010 er indikert i svart (prikket linje). Den svarte linjen (uten prikker) er en simulering med et pådriv tilsvarende 1% CO2 økning på pr år. Alle verdier er gitt i forhold til referanseperioden 1861-1880. Kilde: IPCC AR5 WG1 2013: The Physical Science Basis, Summary for Policymakers, Figure 10/SPM-36.
- Forsetter vi med dagens utslippsnivå har vi 30-50 år igjen før vi har sluppet ut mengden som gjør at vi passerer to-graders-målet, forklarer Eystein Jansen, direktør på Bjerknessenteret og medforfatter i klimapanelets rapport. I en slik situasjon må vi ha globale nullutslipp i midten av vårt århundre for å kunne stabilisere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, understreker Jansen.
Hva er det sterkeste politiske budskapet i FN-rapporten som forhandlerne bør ta med seg i kofferten til Warszawa?
- Hovedbudskapet er at det haster veldig å få ned utslippene. Utslippstoppen må nås og snus til nedgang i løpet av de neste ti årene. Dette er den eneste muligheten til berge to-graders-målet, som i seg selv gir en stor klimaendring. Det andre budskapet er at det vi setter i gang er bortimot umulig å snu. Våre utslipp vil få konsekvenser i mange hundre år. Dette setter et stort press på våre generasjoners ansvar for fremtidens klode. Vi har et valg, og rapporten understreker den risikoen som ligger i å fortsette utslippene som nå, sier Jansen.
Mellommøte
Det er lite som tyder på at Warszawa blir noe mer enn en mellomstasjon på veien mot Paris-møtet i 2015. I følge avtalen fra Durban for to år siden skal en global avtale ferdigforhandles i Paris, med virkning fra 2020. En viktig sak i Warszawa er derfor hva som skal gjøres av utslippsreduserende tiltak frem til 2020.
- Dette vil ikke være et avgjørende møte, men det er viktig at det er fremgang slik at det kan være mulig å komme til mer forpliktende avtaler i Paris i 2015. Samtidig er det parallelle prosesser i forhandlingene som ikke nødvendigvis krever en global avtale om fastlagte nasjonale utslippsforpliktelser, f.eks. knyttet til spesielle sektorer og andre klimadrivere enn CO2. Likeledes er det viktig med fremdrift i arbeidet med det grønne fondet, som skal finansiere omstilling og klimatilpasning i u-land. Om det kommer avtaler og fremgang på disse feltene skaper det tiltro og tillit i forhold til en mer overordnet avtale i Paris i 2015, sier Jansen.
Hvilke råd har du til de norske forhandlerne?
- Det hadde vært fint om de kunne hente med seg mer ammunisjon fra innenlandske utslippskutt, slik at de kunne vise til gode eksempler på at den grønne omstillingen til lavutslippssamfunnet er mulig.
Bjerknes deltar på parallellseminar
I tillegg til nøkkelpolitikere og forhandlere tiltrekker de internasjonale klimaforhandlingene tusenvis av forskere, miljøaktivister, businessaktører og andre interesseaktører som ønsker å dele sin kunnskap og påvirke klimaforhandlingene. Bjerknesforskere er involvert i en parallellseminar til COP19 mandag 11. November kl. 10:30-12:30, kalt ”Durban Action Global Scenarios for 2°C: feasibility, implications and impacts”. Bak seminaret står EU-prosjektet IMPACT2C , hvor Bjerknessenteret/Uni Research er en av partnerne. Bjerknessenteret bidrar med å kvantifisere beregnede klimaeffekter i Europa og sårbare regioner i verden under et to-graders senario.
- Det betyr mye for oss at prosjektet vårt får muligheten til å presentere seg på denne arenaen. Håpet er at resultatene som etter hvert vil komme fra IMPACT2C vil finne veien inn politiske diskusjoner både på nasjonalt og internasjonalt nivå, som f. eks. COP. Resultatene vil gjøre det lettere å gi råd, slik at man kan utvikle handlingsalternativer som er både effektive og rettferdige, sier forsker Stefan Sobolowsk ved Uni Research og Bjerknessenteret. Han vil ikke selv være tilstede i Warszawa.