Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nord-Atlanteren kan styre været

Er det en sammenheng mellom været i Europa og temperaturene i Nord-Atlanteren? Det spørsmålet stilte Jacob Bjerknes seg for 50 år siden. Nå bidrar Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen til å bevise at det faktisk stemmer.

En ny studie publisert i Nature, verdens ledende vitenskapelige tidsskrift, viser at havet kan styre temperaturen i atmosfæren i opp til flere tiår. Temperaturene i Nord-Atlanteren varierer med en periode på mellom 70 og 80 år. De var uvanlig varme i 1940-årene, på lignende vis som de er nå. 


- Dette er et viktig skritt mot gode prognoser for fremtidige klimaforandringer i Norge og hele Nord-Atlanterhavsområdet, og følger opp det banebrytende arbeidet til Bjerknes og andre forskere fra Bergen,  sier medforfatter og professor Noel Keenlyside ved Bjerknessenteret og Geofysisk Institutt ved UiB.

 

Figuren viser den parallelle variasjonen av overflatetemperatur (rød) og varmefluks (grønn) i Nord-Atlanteren siden 1880. Med disse observasjonene og nye statistiske beregninger har forskere fra Russland, Tyskland og Norge vist at havtemperaturen i dette området kan påvirke atmosfæren – og ikke omvendt, som tidligere kjent. Det lille bildet viser området i Nord-Atlanteren som dekkes i denne undersøkelsen. De tynne kurvene viser variasjoner av gjennomsnittsverdier for hele området fra år til år, mens de tykke kurvene viser et gjennomsnitt over 11 år av verdiene, for å gjøre trenden bedre synlig (Fra Gulev et al. 2013).

 

Kan gi bedre varsler

I Nature artikkelen publiserer forskerne nye beregninger av varmetransporten fra havet til atmosfæren i Nord-Atlanteren ved bruk av måledata helt tilbake til 1880, og nyutviklede statistiske metoder.

- Studien viser at det ikke er atmosfæren alene som styrer de langvarige periodene med oppvarming og nedkjøling i havet. Resultatene gir konkrete bevis for at havet i denne regionen direkte påvirker atmosfærens varme og vinder og kan styre atmosfæren på tidsperioder som er så lange som flere tiår.

Vedvarende perioder med ekstremvær er ikke et nytt fenomen i Europa. Spesielt på 1940-tallet hadde vi også en rekke ekstremt kalde vintre og varme somre. I følge Keenlyside er varsler om klimautviklingen de neste 10-årene vanskelig, men den nye forståelsen av Atlanterhavets betydning for temperaturutviklingen vil kunne bidra til bedre varsler, både sesongvarsel og tiårsvarsler, som er viktig for at vi skal kunne tilpasse oss til klimaendringene som kommer.


Bjerknes forutså havets drivkraft

Forsker Jacob Bjerknes var den første som foreslo at Nord-Atlanteren kan drive klimaendringer i slike perioder. Basert på svært få måledata argumenterte Bjerknes i en artikkel publisert i 1964 at langvarige perioder med oppvarming og kjøling i Nord-Atlanteren ikke kan forklares med endringer i luftstrømmene og atmosfærens temperatur. Han foreslo at det kunne være motsatt: at havet kunne drive endringene i atmosfæren og i været vårt. Den nye studien leverer det første beviset for at Bjerknes' idé trolig var korrekt
.

Satellittbilde av havtemperaturen i Nord Atlanteren (januar 2008), som tydelig viser Golfstrømmen og Den Nord-Atlantiske havstrømmen. Disse er regionene hvor havet pumper store nok volum med varme til atmosfæren som er viktige på tiårig skala (bildekilde: NOC/UK Met-Office OSTIA data).


 

Publikasjon

Gulev, S. K., M. Latif, N. Keenlyside, W. Park, and K. P. Koltermann, 2013: North Atlantic Ocean control on surface heat flux on multidecadal timescales. Nature, 499, 464-467.

Kontakt

Prof. Noel Keenlyside, Geophysical Institute, University of Bergen and the Bjerknes Centre for Climate Research, noel.keenlyside@gfi.uib.no; +47 55582032