Blant komiteens anbefalinger som ble presentert under en pressekonferanse i New York i går var opprettelsen av en ny stilling som administrerende direktør og et permanent arbeidsutvalg. En ny direktørstilling må ifølge komiteen ha myndighet til å snakke på vegne av FNs klimapanel i tillegg til å lede det daglige arbeidet til sekretariatet.
Komiteen mener dessuten at de åtte lederposisjonene til åremålsposisjoner ikke bør åpne for gjenvalg. Dvs. at ingen av IPCC’s ledere bør sitte lenger enn tiden det tar å utarbeide èn rapport.
Direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret, som også var koordinerende hovedforfatter på den siste hovedrapporten fra IPCC, mener rapporten gir en god gjennomgang av IPCCs arbeidsform og ønsker forslagene om å styrke og profesjonalisere ledelsen med hensyn til en raskere respons og bedre utadrettet virksomhet velkommen.
- Forslagene om å styrke arbeidet med å vurdere og respondere på kommentarene fra høringsrundene er også gode og vil gjøre det lettere for forfatterne å konsentrere seg om å respondere på de innvendingene og motforestillingene som kommer inn, sier Jansen.
Bedre retningslinjer for fagfellevurdering
Den uavhengige ekspertrapporten som ble skrevet av tolv forskere fra ulike land (se faktaboks om InterAcademy Council) mener at arbeidsmetoden for å produsere hovedrapportene til FNs klimapanel i hovedsak har vært en suksess. Av forbedringer peker den blant annet på at IPCC bør bedre sitt system for fagfellevurdering for å hindre at feil slipper igjennom.
Komiteen anbefaler også at klimapanelet lager retningslinjer for å synliggjøre og håndtere eventuelle interessekonflikter hos de som er involvert i arbeidet med rapportene.
Klimapanelet og FN har selv tatt initiativet til rapporten på bakgrunn av vinterens oppslag om feil klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007. Det var bruken av såkalt grålitteratur, litteratur som ikke er fagfellevurdert, som lå til grunn for feilen om levetiden til breene i Himalaya (delrapport 2).
- Det er bra at bruken av slik litteratur sees på med kritiske øyne, sier Jansen, og legger til at representasjonen av isbreene i delrapport 1 som omfatter det naturvitenskapelige grunnlaget var korrekt.
Robuste konklusjoner
Ekspertkomiteen har ikke selv gått gjennom klimapanelets konklusjoner, men viser til at flere andre grupper har gått gjennom det vitenskapelige grunnlaget for panelets hovedkonklusjoner, og funnet at disse er robuste.
- Rapporten er meget positiv til IPCCs etablerte praksis og status, og viser til hvor viktig IPCC har vært for å gi et faktabasert grunnlag for klimapolitikk. Dette er ikke uventet for oss som har deltatt. Men den peker også på forbedringer som jeg tror det vil være nyttig om IPCC følger opp og implementerer, sier Jansen.
Jansen hevder at rapportens innhold også viser at det ikke er noen grunn til de mange ufunderte angrepene på IPCC og klimaforskningens soliditet som ble fremmet i kjølevannet av "Climategate-affæren". Klimaforskingen er solid, argumentene for at vi har et klimaproblem er sterke og øker i styrke.
Rapporten anbefaler også:
• å redusere risikoen for feil ved å styrke gjennomføringen av de eksisterende prosedyrene for gjennomgangen av innsendte kommentarer
• at bruken av litteratur som ikke er fagfellevurdert får fortsette, men at klimapanelet må videreutvikle og følge retningslinjene som sikrer den faglige kvaliteten når slik litteratur anvendes – og blant annet definere hva slags litteratur det er uaktuelt å benytte
• at de ulike arbeidsgruppene etablerer en konsistent praksis for å vurdere og karakterisere graden av sikkerheten til sine konklusjoner
• å utvikle og implementere en kommunikasjonsstrategi, å redusere responstiden ved anklager om mulige feil og andre mediehenvendelser og å utarbeide retningslinjer om hvem som kan snakke på vegne av FNs klimapanel
• at FNs klimapanel bedre synliggjør og sikrer størst mulig åpenhet om interne prosesser
Les mer:
Rapporten fra InterAcademy Council
Har evaulert FN's klimapanel