Av: Jill Johannessen, informasjonsrådgiver
Det sa forskningsminister Tora Aasland da hun besøkte Bjerknessenteret i går kveld for å overlevere den gode nyheten sammen med SVs nestleder Audun Lysbakken. Støtten innebærer at Bjerknessenteret kommer inn på statsbudsjettet fra 2010 med en bevilgning på 20 millioner årlig.
- Vi har fått på plass en varig langsiktige finansiering, fordi vi har sett hvor viktig Bjerknessenteret har vært for nasjonal og internasjonal debatt, sa Audun Lysbakken. Og la til: - Dere skal selv ha æren for at senteret ikke var til å komme utenom, når vi nå etablerer Bergen som klimahovedstad, og Bjerknessenteret vil være kjernen i denne satsingen.
Bevilgningen til Bjerknessenteret har Universitetet som vertsinstitusjon, men med sentrale partnere som Unifob, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. Statsråd Aasland la vekt på at Bjerknessenteret skal bidra aktivt inn mot forskningsutdanning og finne gode samarbeidsformer med andre klimaforskningsmiljø i Norge.
- For å møte klimatrusselen finnes ingen raske løsninger. Det vi trenger er oppbygging av kunnskap og nettverk, og her har Bjerknessenteret særdeles verdifull kunnskap og erfaring å bidra med. Det er ikke bare viktig for kompetansemiljøene i Bergen, men for hele nasjonen og internasjonalt, understreket Aasland.
I følge forskningsministeren var det viktigste nå å sikre den kompetansen som Bjerknesenteret besitter, så får departementet komme tilbake til detaljene rundt organisering og form sammen med senterets ledelse.
Glad for timingen
Direktør og professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret har jobbet hardt for å sikre senteret en langsiktig finansiering, som er kritisk ettersom senterets bevilgning som Senter for fremragende forskning går ut om et par år.
- At Bjerknessenteret nå kommer inn på statsbudsjettet fra neste år er en lenge etterlengtet ”gavepakke”. Det sterke forskningsmiljøet som er bygget opp rundt senteret har stått i fare for å forvitre pga mangel på langsiktig finansiering. Denne løsningen betyr mye for senterets videre utvikling og sikrer kompetansen vi har bygget opp, sa en meget lettet og glad direktør.
 |
| Rektor ved UiB, Simund Grønmo, uttrykte sin begeistring over millionbevilgningen til Bjerknessenteret. |
Rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, var også tilstede da den gode nyheten ble personlig overlevert fra statsråden.
- Dette gir storartete fremtidsutsikter, meddelte han, som gledet seg over at Bjerknessenteret med UiB som vertsinstitusjon nå vil bli et viktig nasjonalt tyngdepunkt for klimaforskningen i samarbeid med andre aktører i Norge. Grønmo framhevet også at timingen var svært viktig for å beholde fremragende forskere i miljøet og utvikle klimaforskningen videre.
Bidra aktivt inn mot FNs klimapanel
Bjerknesenteret var tungt inne i den forrige rapporten til FNs klimapanel (IPCC) og et av fire europeiske forskningssentre som bidro med klimascenarier. Forskningsministeren la vekt på at det er viktig å bygge videre på den kompetansen som Bjerknessenteret respresenterer og at senteret fortsetter å sikre fremtidsscenarier og bidrar aktivt til FNs klimapanel. Hun trakk spesielt fram den tunge kompetansen for klimaforståelse, karbonkretsløpet, havstrømmer og klimamodellering.
- Pengene sikrer at senteret kommer i mål med det nye klimamodellsystemet som skal brukes inn mot den neste IPCC-rapporten. I tillegg ønsker vi å etablere forskning med klimavarsler 10, 20 og 30 år frem i tid, samt styrke arbeidet med regionale og lokale klimaprojeksjoner (ekstremvær, havnivå). Dette vil bringe fram uvurderlig kunnskap for samfunnsplanlegging og tilpasning til klimaendringer som uansett vil komme.
Politisk troverdighet ute i verden
Bjerknessenterdirektøren framhevet videre viktigheten av å forstå hvordan de forskjellige fremtidsscenariene virker inn på mulige vippepunkt, som kan gi uopprettelige klimaendringer.
- Det er viktig at politikerne forstår hva som skjer hvis vi ikke når 2-graders målet og hvilke nivå for klimagassutslipp som kan føre til uopprettelige klimaendringer. Norsk politikk trengs å forankres i forskning med egne eksperter. Dette er viktig for å sikre legitimitet både nasjonalt og internasjonalt, i forhandlinger om utslippsreduksjoner, klimatiltak og etiske utfordringer og ansvar ovenfor land i sør, som har bidratt minimalt til klimagassutslipp men som rammes hardt av klimaendringer, uten å inneha nødvendig kompetanse og ressurser til å tilpasse seg.
Følger opp klimaforliket
Bevilgningen til Bjerknessenteret er en del av regjeringens opptrappingsplan på klimaforskning gjennom Klimaforliket, og er i tråd med Klima 21 sine anbefalinger (se kronikk i Aftenposten 02.09.09 ). Klima 21 er nedsatt av regjeringen for å utarbeide en strategi for norsk klimaforskning som et resultat av Klimaforliket.