Ved Espegrend marinbiologiske forskningsstasjon ved Raunefjorden utenfor Bergen har 26 forelesere og PhD-kandidater fra flere av verdens mest anerkjente universiteter vært samlet i første halvdel av juni, skriver SIU på sin hjemmeside . Temaet for årets sommerskole var klimadynamikk – med fokus på de storstilte varmetransportene i havet i fortid, nåtid og fremtid. Målet er å videreutvikle den teoretiske forståelsen og modelleringsverktøy som kan forutsi, med større sikkerhet, fremtidige vær- og klimaendringer.
Professor i atmosfærisk vitenskap, David Battisti fra University of Washington var en av foreleserne. Forskningen hans fokuserer på forståelsen av de naturlige variasjonene i verdens klimasystemer.
– Noe av det jeg er mest interessert i er å kartlegge og bedre forstå hvordan samspillet mellom hav, atmosfære, land og sjøis fører til klimavariasjoner fra tiår til tiår i nord-Europa og Arktis. Vi vet at klimaendringene skjer, men vi vet fortsatt for lite om hvordan de naturlige endringene spiller inn, og om de i løpet av det neste tiåret vil ha en forsterkende eller dempende effekt på klimaendringene, sier han.
I USA er Battisti en profilert klimaforsker som sammen med to andre forskere forfattet rapporten som lå til grunn da 12 delstater, med Massachusetts i spissen, i 2007 vant en sak mot Bush-administrasjonen i amerikansk høyesterett. Det amerikanske forurensningstilsynet EPA (Environmental Protection Agency) var anklaget for utilstekkelig regulering av utslipp av drivhusgasser, men vant første runde i rettsapparetet. Battisti engasjerte seg i saken fordi han innså at rapportene som opprinnelig hadde blitt lagt frem som bevismateriale for retten inneholdt grove feilrepresentasjoner av vitenskapen, og at de ikke knyttet økende utslipp av karbondioksyd til klimaendringer og konsekvensene for samfunnets vel.
I forelesningssalen på Espegrend blir professor Battisti nærmest bombardert med spørsmål fra nysgjerrige doktorgradsstudenter. De vil vite mer.
– Noen ganger må jeg bare svare at "jeg vet ikke – fremtiden vil gi oss svaret". Det er utrolig viktig og fruktbart for unge forskere å møtes på en arena som dette og ha muligheten til å diskutere vitenskapelige problemstillinger med likesinnede fra forskjellige universiteter og med forskjellig bakgrunn. Disse unge menneskene er tross alt noen av de mest lovende innen sine fagfelt, og vil i fremtiden forhåpentligvis kunne svare på mange av spørsmålene som i dag står åpne.
Setter Bergen på forskningskartet
Bjerknessenteret for klimaforskning har de senere årene opparbeidet seg et godt internasjonalt omdømme gjennom konferanser, stor vitenskapelig produksjon og innsats i FNs klimapanel.
– Etter at vi arrangerte klimakonferansen Bjerknes Centenary i 2004 opplevde vi en klar økning i interessen for det vi driver med fra forskere verden over, sier visedirektør ved senteret, professor Tore Furevik.
Konferansen i 2004 markerte at det var hundre år siden den norske meteorologen Vilhelm Bjerknes (1862 – 1951) publiserte en artikkel hvor han presenterte et program for utregning av tilstanden i atmosfæren framover i tid. Metoden har i ettertid blitt brukt i værvarsling over hele verden. Bjerknes jobbet en periode ved Geofysisk institutt i Bergen, hvor han sammen med sønnen grunnla den såkalte Bergensskolen innen meteorologi.
– Det er tydelig at internasjonale forskningsmiljøer nå er bevisst på at det skjer mye innen klimaforskning i Norge og Bergen. Dette har sammenheng med høy forskningsaktivitet og hyppige bidrag til viktige vitenskapelige rapporter og publikasjoner, sier Furvik.
Ifølge Kerim Nisancioglu, som også er ansatt som forsker ved Bjerknessenteret, var interessen for deltakelse ved sommerskolen stor.
– Av rundt 90 søkere var over to tredeler mer enn godt kvalifisert, sier han.
– Ideen var å samle folk med forskjellig bakgrunn, men som alle er interessert i klima, legger han til.
Opplegget er en del av Kunnskapsdepartementets partnerskapsprogram for utdanningssamarbeid mellom Norge og Nord-Amerika, som administreres av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU).
Avhengig av internasjonal rekruttering
Fra Bjerknessenteret deltar seks doktorgradsstudenter ved årets sommerskole, hvorav bare to er norske. De andre deltakerne kommer hovedsakelig fra institusjoner i USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Å møtes på denne måten gjør ifølge Furevik den fremtidige rekrutteringen av samarbeidspartnere og medarbeidere enklere.
– Tilfanget av gode kandidater fra norske instutisjoner er for lavt, og sommerskolen er et viktig ledd i internasjonaliseringen vår. Et overordnet mål er å styrke båndene mellom Bjerknessenteret og tunge forskningsinstitusjoner i utlandet, sier han.
– Denne studentgruppen representerer morgendagens toppforskere. For dem er det spesielt verdifullt å bli eksponert for den siste forkningen på området, legger Furevik til.
Samtidig er det en mulighet for studentene å knytte kontakter og bygge nettverk for en fremtidig karriere.
Forsker Helen Johnson fra University of Oxford har nylig begynt å undervise i hjemlandet, og synes sammenkomsten er en glimrende mulighet til å sette seg inn i nye problemstillinger, og bli kjent med likesinnende.
– Jeg har allerede lært masse, jeg føler meg som student igjen. I denne settingen er det heller ingen forstyrrelser, og vi har faktisk tid til å bli kjent med hverandre, sier hun.
Norske Kjetil Våge, som er på bergensbesøk som student fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) sier seg enig.
– Foredragene og diskusjonene har vært veldig lærerike, sier han.
Etterlyser mer folkeopplysning
Professor David W. J. Thompson fra Colorado State University holdt også forelesninger ved sommerskolen. Han er spesialist på de store atmosfæriske sirkulasjonsmønstrene i verden, og har i ung alder fått en rekke utmerkelser og priser, og ble blant annet kåret til en av USAs 10 mest brilliante forskere i 2006. Gjennom overvåkning av vindsystemer er håpet å kunne utvikle sikre værvarslingssystemer som kan gjøre det mulig å langtidsvarsle vær 5-6 uker frem i tid. Dette fagfeltet nærmer seg et gjennombrudd, ifølge Thompson.
– I løpet av de neste 10-15 årene vil vi ha nok data tilgjengelig for å kunne dra konklusjoner om hvordan de store atmosfæriske sirkulasjonsmønstrene i verden oppfører og endrer seg, og man kan dermed blant annet forutsi ekstremvær lengre tid i forveien, sier han.
Thompson mener at fokuset på global oppvarming er alt for ensrettet, ettersom det er andre og minst like viktige faktorer som spiller inn i klimaendringene. Han etterlyser større grad av folkeopplysning på klimafeltet.
– Samfunnets forståelse av klimaet og systemene som påvirker det er nødvendig for å kunne ha en god debatt, sier han.
Ifølge Furevik har norske medier siden finanskrisen inntraff fokusert ufortjent lite på klima og forskning.
Han mener også at samfunnets kunnskapsnivå må heves, og at mediene spiller en viktig rolle i dette. De enkle og tabloide fremstillingene bør vike for de mer aktuelle, og nødvendigvis mer komplekse virkelighetsbildene.
– Utsiktene for norsk klimaforskning er dårlig på grunn av manglende finansiering. Derfor er det spesielt viktig at mediene i større grad griper fatt i klimaproblematikken for å få regjeringen og politikerne på rett spor, sier han.
– Det er for eksempel på høy tid at vi slutter å debattere om klimaendingene er menneskeskapte eller ikke.
Nisancioglu viser til Danmark som et godt eksempel å følge. Ifølge ham har planleggingen av FNs store klimakonferanse i København i desember i år ført til bevisstgjøring, interesse og drivkraft for klimatenkning på flere plan i nabolandet vårt.
– Det personlige engasjementet en ser blant danskene imponerende, sier han.