Av: Jill Johannessen
Bakgrunnen for møtet med statssekretæren er at Nansensenteret, som er helt og holdent basert på prosjektfinansiering, har innledet en dialog med Norges forskningsråd og forvaltningen for kvalifisering til basisfinansiering til instituttsektoren. For Bjerknessenteret er problemet at om knappe fem år stenger Norges forskningsråd pengekranen for da er tiden som Senter for fremragende forskning over.
For å kunne videreføre de tunge kompetansemiljøene innen klima- og havmiljøforskning, som har vokst frem i Bergen, forhandler nå UNIFOB AS, som Bjerkenssenteret organiseres fra, og Nansenssenteret om en sammenslåing til ett stort forskningssenter. Går alt etter planen vil det nye Nansen-Bjerknes senter for klima- og havstudier være en realitet fra årsskiftet. Med cirka hundre ansatte vil dette være det desidert største forskningssenteret innen klima og havmiljøstudier i Norden.
- I dag er vi i stand til å trekke til oss dyktige forskere og lovende doktorgradsstudenter fra prestisjetunge institusjoner i USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Russland, India og Kina. Men uten en avklaring om basisfinansiering som vil sikre fortsatt aktivitet og som gir oss det armslaget vi trenger for å hevde oss internasjonalt vil miljøene forvitre, understreker Bjerknessenterets direktør Eystein Jansen overfor statssekretæren.
Revold viser tydelig interesse for planene og ser muligheten for at de sterke miljøene kan stå i fare hvis ikke det tas grep fra politisk hold for å sikre forstsatt drift. Han har fått innføring i både Nansensenteret og Bjerknessenterets aktiviteter, som allerede i dag har et tett samarbeid om forskning på klimaendringer.
Unik kompetanse innen klimaforskning i Bergen
Nansen senter for miljø og fjernmåling, Universitet i Bergen og Havforskningsinstituttet la grunnlaget for opprettelsen av Bjerknessenteret for klimaforskning, som i de siste seks år har hatt status som Senter for fremragende forskning (SFF). SSFen har bidratt til å drive frem den unike kompetansen innen klimaforskning i Bergen.
Bjerknessenteret leder den europeiske forskingen på havets opptak og avgivelse av karbondioksid, som er svært sentralt for å bedre kunnskapen om tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet. Nasjonalt koordinerer Bjerknessenteret det største NFR prosjektet, hvor også Nansensenteret er en vesentlig deltaker, om klimaframtiden i Norge. I tillegg har Bjerknessenteret utmerket seg med flere forfattere i FNs klimapanel IPCC enn noen annen nordisk institusjon. Nansen- og Bjerknessentrene samt Geofysisk Institutt ved UiB har sammen utviklet klimamodellen Bergen Climate Model, som er en av fire europeiske modeller som har levert klimascenarier til IPCCs fjerde hovedrapport. Nå danner denne modellen utgangspunktet for neste generasjons klimamodell, såkalt jordsystemmodeller der karbonkretsløpet er en sentral faktor.
- Den svært positive utviklingen ved Bjerknessenteret har vært mulig takket være midlene vi har som SFF, som utgjør om lag 22 prosent av omsetningen. Med disse midlene har vi vært i stand til å bygge opp sterke fagmiljø på modelleringssiden, fortidsklima og karbonsyklusen i havet, som har gjort det mulig å posisjonere seg også i kampen om store EU-prosjekt. Deltakelse i EU-program har løftet norsk klima- og miljøforsking, hevder Jansen.
- Nansensenteret har deltatt i 87 EU prosjekter og koordinert 40 av disse siden norske forskere fikk tilgang til EU prosjekter på 90-tallet. I 2007 utgjorde EU prosjekter 30 prosent av aktivitetene, tilføyer forskningsleder Lasse Pettersson ved Nansensenteret.
 |
| Statssekretær Jens Revold (t.v) fikk omvisning på Bjerknes- og Nansensentrene. Her viser vertsskapet frem utstyr som måler CO2 i havet, som har vært viktig utstyr for å kunne få en ledende posisjon innenfor forskning på havets opptak og avgivelse av CO2 i Europa. |
Stor betydning for nordområdesatsingen
Nansensenteret har siden oppstarten i 1986 bygget opp en betydelig kompetanse og faglig omdømme innen marin- og klimaforskning med spesiell fokus på nordområdene. Senteret har utstrakt virksomhet på havovervåkning via satellittmålinger og avansert modellering med stor betydning for havvarsling og klimasimuleringer i verdenshavene.
Global Monitoring for Environment and Security (GMES) sikrer Europa og EU framtidige data fra målinger og satellitter samt bruk av modeller for en integrert overvåkning og forståelse av tilstanden og utviklingen til miljøet på jorda. ”MyOcean” er den marine komponenten av GMES, som nå sluttforhandles med EU kommisjonen.
- For å styrke den norske relevansen har vi, sammen med blant andre met.no, Havforskningsinstituttet og flere Russiske partnere, fått ansvaret for den Arktiske komponenten av MyOcean, sier forskningsdirektør Johnny A. Johannessen ved Nansensenteret. Han påpeker at en slik ledende rolle har blitt mulig fordi Nansensenteret langsiktig har bygget opp ekspertise på kartlegging og modellering av isen og havets tilstand.
Via satellitter overvåker Nansensenteret Grønlandsisen, som regnes som en joker i forhold til havnivåstigning og endringer i havsirkulasjonen, inkludert Golfstrømmen. Ferske målinger nord for Grønland viser at sjøisen har begynt å smelte fra undersiden.
- Smelter mer av den stabile flerårsisen nord for Canada og Grønland vil dette føre med seg varmetilførsel fra havet til atmosfæren, som kan få store effekter på smelting av Grønlandsisen, sier Pettersson.
Revold viser tydelig og genuin interesse for utviklingen av isutbredelsen i Arktis.
- Dette er både spennende og nifst på en gang, sier han. Hvordan global oppvarming vil virke inn på havklimaet og dernest fiskeressursene ligger Norge nært, fremhever Revold.
Ønsker å innta en større rolle i beslutningsprosessene
Sammenslåingen av Nansen- og Bjerknessenterene i ett stort forskningssenter vil gi det nye senteret et bredt nedslagsfelt. I tillegg til forskning på klimaendringer og havmiljø vil senteret favne om fjernmåling, vindressurser og miljøfaktorer. Potensialet for faglige synergieffekter er stort. Nansensenteret har etablert søstersentre i Russland, Kina og India som vil videreføres i det nye senteret og bidra til unik kunnskap og muligheter til å fortsette dialogen med forskning og myndigheter i disse viktige landene.
- Slik sett gir dette langsiktige og nære internasjonale forskningssamarbeidet unike muligheter til å arbeide frem felles kunnskapsgrunnlag som basis for klimapolitikken. I tillegg er det vesentlige oppgaver innenfor tilpasning til klimaendringer som kan hjelpes ved integrert forskningssamarbeid av denne typen, påpeker Pettersson.
Eystein Jansen mener at norske myndigheter har mye å hente på å bruke forskningsmiljøene mer aktivt som kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen, og peker på at dette er praksis i blant annet Storbritannia og Tyskland.
Nansen- og Bjerknessentrene er allerede i gang med å bedre fremtidsprognoser for Bergen kommune med hensyn til både ekstremvær og havnivåstigning. Han trekker også frem et eksempel hvor Bjerknessenteret gjennomførte analyser av fremtidig nedbør for Statskaft.
- Økt nedbør fører til større energiproduksjon enn dagens prognoser og dermed en revurdering av behovet for andre energiformer for å sikre den norske energiforsyningen, sier Jansen.
I følge Bjerknesdirektøren forholder norske myndigheter seg i større grad til miljøorganisasjonene enn forskningsmiljøene.
- Miljøbevegelsen er viktig i den politiske debatten, men dette gjør at kunnskapen i for stor grad kan bli filtrert av miljøbevegelsen før den når politikere og allmennheten, sier han.
Revold uttrykte at myndighetene burde bruke forskningsmiljøene mer systematisk og på en bredere basis enn i dag, men understreker samtidig viktigheten av at forskermiljøene gjør seg relevante for regjerende myndigheter og offentligheten.
Nytt bygg under planlegging
Det nye Nansen-Bjerknessenteret har store ambisjoner og tar mål av seg å bli verdensledende på klimaendringer og havmiljøstudier på høye breddegrader, og nasjonalt senter for klimamodellering og klimascenarier. I tillegg ønsker senteret med sin internasjonale profil å kunne fungere som en døråpner for norsk klimapolitikk i utlandet.
I forbindelse med sammenslåingen foreligger det konkrete planer om å reise et nytt bygg på Marineholmen som kan gi plass til alle forskerne og gi grunnlag for enda tettere samarbeid mellom de ulike forskergruppene.
- En samlokalisering av fagmiljøene gir helt nye muligheter for å trekke på den ledende kompetansen som i dag er spredt i mange bygg og kan bidra til at Nansen-Bjerknes senteret kan bli en nav for regionalt og nasjonalt samarbeid , konkluderer vertskapet fra Nansen- og Bjerknessentrene.
 |
| Gjennom Bjerknessamarbeidet, som består av UiB, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret er det planer om å samle de ulike miljøene i et eget "signalbygg" på Marineholmen. Konseptutvikler er Chris Campell fra First-Fourth (Portland, USA) i samarbeid med Grieg Arkitekte AS som anvarlig prosjekterende. |
Statssekretær Jens Revold uttrykte entusiasme for planene om å slå sammen Nansen- og Bjerknessenteret i et nytt forskningssenter og lovet at han ville ta saken med seg tilbake til departementet.