Først publisert i tograder.no 28.02.2018
2°C: – Det er iskaldt her, og plussgrader i Arktis. Hva er det som skjer?
Erik Kolstad: – Vi har en nokså uvanlig situasjon der det blir tilført varm luft i Arktis fra sør. Normalt ligger den kalde luften i Arktis «innestengt» av jetstrømmen som går rundt polområdet. Hos oss kommer det da lavtrykk fra vest på løpende bånd gjennom vinteren, noe som gjør det mildere hos oss enn på tilsvarende breddegrader i for eksempel Sibir og Canada.
Det som nå har skjedd, er at vi har fått en plutselig oppvarming av luften lenger oppe, i stratosfæren. Det har ført til forstyrrelser lenger nede i atmosfæren. Da har polarvirvelen, som normalt ligger som en smultring rundt Nordpolen, delt seg i to. Mellom disse to virvlene blir det flyttet luftmasser nordover fra sør, og sørover fra nord. Det gjør at den normale transporten av varm luft fra Atlanterhavet til oss blir stengt, lavtrykkene går lenger sør, de går inn i Sør-Europa og Arktis i stedet for til oss. Derfor blir det kaldt her hos oss, og varmere i nord.
– Bør vi bekymre oss over at det er varmt i nord? Betyr det at sommeren i Arktis kommer enda tidligere, at den allerede akselererte smeltingen i Arktis vil ta helt av?
– Her er det mange som blander kortene. Det er ingen grunn til panikk for isen i Arktis på grunn av det som pågår nå. Ja, det er unormalt varmt. Det var jo plussgrader på Nordpolen forleden. Men det henger sammen med det som altså er en helt ekstraordinær værsituasjon. Det er et midlertidig fenomen som ikke har noe med global oppvarming å gjøre. Varmebølgen i nord ser ut til å snu før kuldebølgen forsvinner fra vår del av verden. Det ser allerede nå ut til at det normaliserer seg mer der fremover, mens det forblir kaldt hos oss.
Når det er sagt, pågår det samtidig en oppvarming i Arktis som har pågått over tid, som henger sammen med global oppvarming, og som har gitt en raskere smelting av polisen enn det forskerne har forutsett. Det gir grunn til bekymring, men det er ingen grunn til å tro at det vil bli mer dramatisk på grunn av fenomenet som pågår nå.
– Og så det de fleste sikkert lurer på: Hvor lenge vil det pågå?
– Det er et godt spørsmål. Det vi vet fra liknende hendelser tidligere, er at det tar tid for jetstrømmen å bygge seg opp igjen når den først har brutt sammen. Akkurat hvor lenge, varierer fra gang til gang. Det ser ut som at det vil holde seg ganske så lenge, i alle fall til midten av mars.
– Det er ingen tilsvarende snedige måter dere kan avsløre når det slutter? Ingen observasjoner som avslører at det er på hell?
– Nei. Det som har skjedd i stratosfæren har skjedd. Det som skjer nærmere bakken, må få spille seg ut i forlengelsen. Vi kunne forutse kuldebølgen da vi først hadde observert oppvarmingen i stratosfæren. Når det først har skjedd, må vi i grunnen bare følge med på den vanlige værvarslingen.
– Brå stratosfærisk oppvarming skjer jo med jevne mellomrom – følger årets hendelse mønsteret fra tidligere år, eller ser dere noe annerledes?
– Ja, så langt har det utviklet seg helt klassisk, i alle fall her hos oss – kaldluftsutbruddet følger det typiske mønsteret. Akkurat nå har vi et stort område som er unormalt kaldt, som strekker seg fra oss til langt inn i Russland.
– Er det andre værsystemer som kan påvirkes av dette – hva vil skje videre utover våren?
– Problemet vårt er at det er så få slike hendelser vi har visst om, så vi har ikke så mye sammenlikningsgrunnlag. Men ut fra de vi kjenner til, kan vi regne med en litt kaldere periode i opptil to måneder etter at det har skjedd. Det hele normaliseres imidlertid ganske raskt igjen når vi får i gang lavtrykkene igjen, så jeg ikke egentlig tro at det har så langvarig effekt utover
