Støttebrevet er stilet til den amerikanske presidenten og hans administrasjon og det understreker viktigheten av at USA overholder Parisavtalen og at klimaforskning må skånes for politisk sensur.
Vil vise støtte
Henning Åkesson er stipendiat ved UiB og Bjerknessenteret og mottok et tilsvarende brev fra amerikanske kollegaer før helgen og tok derfor initiativ til å skrive et nordisk støttebrev. Det nordiske støttebrevet for amerikansk klimaforskning blir nå sendt rundt til forskere ved universitet og høyskoler i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Færøyene og Island.
Sammen med medforfatter Øyvind Paasche, prosjektleder og seniorrådgiver ved Bjerknessenteret, inviterer de forskerkollegaer til å signere oppropet.
– Tanken er at brevet ikke formelt er fra ulike institusjoner, men at det er vi som forskere som vil vise vår støtte og samstemthet rundt både klimaforskning og hvor viktig Parisavtalen faktisk er, sier Åkesson.
– Formålet med brevet er å vise vår støtte til amerikanske kollegaer i klimaforskningen, i et forsøk på å fortelle Trump og hans administrasjon at de skal la forskningen være fri, og viktigheten av å overholde på Parisavtalen slik at man kan unngå farlige klimaendringer, sier Øyvind Paasche.
Frykter nedbemanning og sensur
I en kronikk i Dagens Næringsliv i dag tirsdag 31. januar, tar Paasche og Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret opp forholdene rundt den amerikanske kunnskapsproduksjonen.
Furevik og Paasche forteller om flere bekymrede tilbakemeldinger fra amerikanske kollegaer rundt hvordan politikken ser ut til å gripe inn med mulige nedskjæringer, nedbemanning og sensur.
Om amerikansk forskning skriver de:
”USA har en spesiell posisjon i forskningsverden. Ingen annen nasjon kan skilte med tilsvarende antall nobelprisvinnere, vitenskapelige gjennombrudd eller antall ledende universitet. Klimaforskning er intet unntak, snarere tvert om.
Miljøene på de viktigste universitetene, som Harvard, MIT, Stanford, Berkeley og Princeton, og på statlige institusjoner som NASA, NOAA og NCAR, for å nevne noen, er internasjonale fyrtårn. Disse miljøene fungerer som ynglegrunn for nye talenter, også fra Norge, som siden tar med seg erfaringer og kunnskap, som de deler med andre, verden over.”
Les kronikken Ideer verdt å forsvare
Massive motreaksjoner
Siden Donald Trump ble president har politikken hans blitt møtt av motreaksjoner, som den massive kvinnemarsjen dagen etter innsettelsen. Nå er det mange nye initiativ på gang. Den 29. april er det for eksempel planlagt en svær klimamarsj organisert av People’s Climate March.
Henning Åkesson kom tilbake fra et forskningsopphold ved University of California i Irvine, et par dager etter Donald Trump ble innsatt som president.
– California er demokratisk dominert, og miljøet der jeg var, er kritisk til Trumps politikk. Likevel var stemningen preget av å vente på hva som faktisk vil skje. Det amerikanske åpne brevet ble forfattet for et par uker siden og har allerede sirkulert og sanket underskrifter i to-tre uker, sier Åkesson.
Åkesson og Paasche håper å få en god oppslutning rundt sitt støttebrev, og ser gjerne tilsvarende brev fra Europa. Så er spørsmålet om det vil nytte med et brev?
– En fri forskning er noe som er verdt å forsvare, og alle forsøk teller. Dette er et brev fra klimaforskere og et akademisk miljø, formålet er at beskjeden kommer fra et miljø med tyngde. Og ingenting vil være bedre enn om noen tar det videre og lager et europeisk støttebrev for eksempel, sier Paasche.
