Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Klimaendringer

4 results

Veien videre for en bærekraftig vær- og klimatjeneste i Afrika

Veien videre for en bærekraftig vær- og klimatjeneste i Afrika torip fre, 04/05/2024 - 14:27 Veien videre for en bærekraftig vær- og klimatjeneste i Afrika Mens vær og klimatjenester utvikler seg i et raskt tempo i store deler av verden, går det ikke like fort i Afrika. Forsker ved NORCE og Bjerknessenteret, Erik Kolstad, er medforfatter i en kronikk i Nature Communications som presenterer løsninger for bærekraftige vær- og klimatjenester i verdensdelen. 

Afrika er et av kontinentene som blir mest påvirket av klimaendringene. Ifølge forfatterne av kronikken er det fire store utfordringer som må løses for å få til bærekraftige vær- og klimatjenester i Afrika. De fire er hull i det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, manglende data, usikre værmodeller og prognoser, og at det trengs utvikling og styrking av kunnskapsnivået, samt bedre kommunikasjonen.  

- Det gjøres ikke nok for å skape arbeidsplasser innenfor vær- og klimatjenester i Afrika. Det er i stor grad basert på at landene selv finansierer meteorologiske tjenester, men der er det lite penger. Vi har også finansiering av prosjekter fra vestlige land, men disse varer gjerne bare i tre–fire år, sier Kolstad. 

Kolstad legger til at når det først blir levert noe bra, så blir det ikke nødvendigvis frigjort ressurser til å vedlikeholde og videreutvikle produktet. 

-Da blir det vanskelig å skape bærekraftige jobber. 

Nødvendig informasjon

I artikkelen er det flere forslag til løsninger. Investeringer i kvantitativ og kvalitativ opplæring innenfor vitenskapen som legges til grunn for vær- og klimatjenester, å bygge kompetanse, investere og sørge for at afrikanske forskere har kunnskap og ressurser til å levere tjenester som når lokalsamfunn og interessenter i hvert land og region, er blant forslagene. 

Prosjektet CONFER, som er ledet av NORCE, har som mål å finne løsninger som gjør Øst-Afrika bedre rustet til å møte klimaendringene. Slik at det livsviktige landbruket i området blir mer levedyktig. Veldig mange afrikanere driver med landbruk. I flere av landene i regionen sysselsetter landbruket over 80% av befolkningen. De er dermed avhengige av gode værtjenester. -De trenger informasjon om været for å vite når de skal plante og høste, men vi vet at de i liten grad har tilgang på den type tjenester, sier Kolstad. 

Kolstad
Forsker ved NORCE og Bjerknessenteret. Foto: Andreas RGraven

Bygge kompetanse og nettverk

Kolstad håper kronikken kan føre til at det blir lyst ut mer forskningsmidler til prosjekter som støtter oppunder bærekraft, og at det kan gis en målrettet støtte til statene i Afrika til å bygge opp værtjenester. 

CONFER og NORCE har flere motivasjoner for å jobbe i Afrika. 

-For det første er det interessant med tanke på klimaforskning. I tillegg er det motiverende å gjøre noe der det trengs. Vi kan bidra til å bygge opp enkeltpersoner og grupper som kan komme inn i våre prosjekter og nettverk. Dermed kan vi bygge kompetanse hos de nasjonale meteorologiske instituttene i Afrika. 

Skole-prosjekt

Gjennom CONFER-prosjektet finnes programmet “CATER schools”, et årlig kurs der studenter, forskere og forelesere kan lære av hverandre på tvers av fagområder, diskutere og få ny kunnskap for å kunne håndtere klimaendringer i Afrika sør for Sahara. 

Cater
CATER school 2023. 

-Vi hadde vårt første kurs i ti dager i Kenya i november i 2023. Så skal vi ha kurs i Tanzania i oktober i år. Det er 20–25 studenter og omtrent halvparten av dem skal være afrikanske. I år er vi særlig interessert i å få med flere norske studenter. Etter kurset jobber vi med å opprettholde nettverket som de kan bruke når de skal søke etter jobber, forteller Kolstad.  

Søknadsfristen er 19.april.  
Lenke til CATER
Lenke til CONFER

Referanser: Benjamin Lamptey, Salah SAHABI ABED, Masilin Gudoshava, Joseph Mutemi, Mary-Jane Bopape, Elijah Adesanya Adefisan, Moudi Pascal Igri, Ibrah Seidou Sanda, Ousmane Ndiaye, Douglas J. Parker, Andrew J. Dougill, Andreas H. Fink, Peter Knippertz, Steve Woolnough og Erik Kolstad (2024) Challenges and ways forward for sustainable weather and climate services in Africa, Nature Communications

Fremtidig variasjon av arktisk sjøis i en varmende verden

Fremtidig variasjon av arktisk sjøis i en varmende verden thea.svensson@uib.no fre, 03/22/2024 - 08:22 Fremtidig variasjon av arktisk sjøis i en varmende verden Arktis har opplevd betydelige forandringer på grunn av klimaendringene. Et tydelig tegn på denne endringen er tilbaketrekkingen av sjøisen, med implikasjoner for globale værmønstre, økosystemer og menneskelig aktivitet.

En ny publikasjon av Jakob Dörr, med Marius Årthun, Tor Eldevik og Anne Britt Sandø som medforfattere analyserer samspillet mellom varme havstrømmer og variasjon i arktisk vintersjøis og hva fremtiden kan holde for dette delikate polarområdet.

Tilbaketrekking av arktisk sjøis

Den pågående reduksjonen av arktisk sjøis er et resultat av både menneskeskapt oppvarming og naturlig variasjon. Sistnevnte fører til betydelige svingninger i isdekket fra år til år, i tillegg til den gradvise reduksjonen. Barentshavet er i dag det området i Arktis med størst tap av vintersjøis.

Studien understreker potensialet for økt variasjon i andre arktiske områder når verden fortsetter å varmes opp og iskanten flyttes nordover. Gjennom en grundig analyse ved hjelp av store ensembler fra syv ulike modeller, ønsker forskerne å fastslå hvordan fremtidig sjøisvariabilitet, spesielt om vinteren, vil bli påvirket av havvarmetransport.

Varme fra Atlanterhavet og Stillehavet

Klimamodeller viser en tydelig fremtidig trend: om vinteren vil sjøisen bli mer påvirket av varmen som transporteres fra Atlanterhavet og Stillehavet. Det betyr at varmen i havet spiller en større rolle i å endre hvor mye sjøis vi har.

Koblingen mellom varmetransporten i havet og endringer i sjøisen varierer for de ulike modellene. På Atlanterhavssiden har modeller med større variasjoner i havtemperatur en sterkere kobling. På samme måte har modeller med en sterkere innstrømning av stillehavsvann og påfølgende lagdeling nedstrøms en større påvirkning på havisen fra varmetransport i Stillehavet.

Denne forskningen understreker den økende relevansen av innstrømmingen fra Stillehavet og Atlanterhavet til Arktis og nødvendigheten av å nøyaktig simulere disse faktorene for å forstå påvirkningen av havvarmetransport i et oppvarmende Arktis.

Fremtidsutsikter

Mens vintersjødekket i Arktis minker på grunn av global oppvarming, er variasjonen av sjøis tungt påvirket av tilstrømningen av varme havstrømmer gjennom Framstredet, Barentshavet og Beringsstredet.

Modellene analysert i studien er generelt enige om en nordlig forskyvning av varmetransportens effekt på sjøis gjennom Barentshavet og Beringstredet. I hvilken grad havvarmetransport vil fortsette å påvirke sjøisen i fremtiden avhenger av utviklingen av sjøistilbaketrekking, endringer i innstrømmende vann og stabiliteten til de øvre havlagene i Arktis.

Denne forskningen belyser kompleksiteten i sjøis-dynamikken i Arktis og er et viktig verktøy for å forutsi og forberede endringene i polarområdene.

 

Les hele publikasjonen her: https://agupubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2023JC019900

Klimaendringer i norske fjorder

Klimaendringer i norske fjorder sirihalvorsen ons, 06/01/2022 - 15:35 Klimaendringer i norske fjorder Hvordan klimaendringer påvirker norske fjorder skal ny forskning gi svar på.

Kystvannet har blitt varmere og lettere de siste 30 årene. Samtidig viser målinger fra Masfjorden at oksygennivået i fjorden har avtatt, som er tegn på at dypvannet i norske fjorder skiftes ut sjeldnere enn før. 

Hvordan dette påvirker det fysiske miljøet i norske fjorder samt hvilke følger det har for økosystemene skal forskere undersøke i Bjerknessenterets nye satsing CLIFORD.

Dette er også tema under UN Ocean Decade Event "The science we need for the fjords we want" i dag kl. 14. Følg arrangementet her.

Under sterkt press

– Fjordene er allerede under sterkt press på grunn av menneskelig aktivitet som forurensing, fiskeri, oppdrett, skipstrafikk, turisme og utbygging av vannkraft. På toppen av dette kommer klimaendringer. Kunnskap om hvordan fjordene blir påvirket av klima er viktig for å kunne forvalte fjordene våre på en bærekraftig måte.

Dette forteller Mari S. Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet, som sammen med Elin M. K. Darelius Chiche, forsker og professor ved UiB, skal lede forskningsprosjektet ved Bjerknessenteret de neste fire årene. 

Mari Myksvoll og Elin Darelius
Mari S. Myksvoll, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret, og Elin Darelius, professor ved UiB og forsker ved Bjerknessenteret, skal lede prosjektet. Foto: Christine Fagerbakke/Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen 

Terskelfjorder spesielt utsatt

Prosjektet er tverrfaglig og har med seg en rekke klimaforskere fra NORCE, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen som skal studere terskelfjorder langs Norskekysten som er spesielt utsatt for klimaendringer.

– Mange av fjordene i Norge har en terskel som hindrer hyppig utskiftning av dypvannet fordi kystvannet ikke er tungt nok til å strømme ned og skifte det ut. Dette vannet kan derfor bli stillestående over flere år, noe som gir redusert tilgang på oksygen og dårligere forhold for det lokale økosystemet, forklarer Myksvoll.

I tillegg til å studere det relativt stillestående dypvannet, skal de se nærmere på lagdelingen nær overflaten. 

– Denne delen styres i stor grad av hvor mye ferskvann som kommer fra elvene og hvordan dette ferskvannet blandes med saltvannet på grunn av vinden. Klimaendringer kan medføre endringer i den hydrologiske syklusen; ferskvannsavrenningen til fjordene kan både øke og bli forskjøvet til andre tider av året. 

fjord figur
I en terskelfjord fungerer terskelen som en barriere mellom bassengvannet og kystvannet. Dersom kystvannet utenfor ikke er tungt nok, vil det ikke kunne strømme ned i bassengvannet og skifte det ut. Illustrasjon: Ellen Viste

Hvordan påvirkes livet i fjorden?

Tilførsel av oksygen er nødvendig for alle arter som lever i fjorden, som fisk og krepsdyr. Biologene som deltar i prosjektet, skal undersøke hvordan miljø- og klimaendringer påvirker pH-verdien og oksygennivået i de dype fjordbassengene og hvilke konsekvenser det har for artene som lever der.

– Tap av oksygen kan endre fysiologi, vekst, vandringsmønster, utbredelse og forholdet mellom predator og bytte i økosystemet i fjorden. Resultat fra biologiske målinger vil bli brukt som parametere i modeller som kan brukes til å forstå hvordan dynamikken i fjordøkosystemene blir påvirket, sier Natalya Gallo, forsker ved UiB og Bjerknessenteret. 

Ny kunnskap skal forskerne samle inn gjennom fysiske og biologiske observasjoner på tokt, studering av sedimentkjerner for å se tilbake i tid samt numeriske modeller for å kunne estimere fremtiden. Slik kan forskerne finne ut hva som naturlige variasjoner og hva som er direkte konsekvenser av klimaendringer.
 

Vann vil være en stor utfordring for Norge i framtiden, viser rapporten
«Klima i Norge 2100», som presenteres i Oslo i dag. Rapporten er et nytt utgangspunkt for nasjonal klimatilpasning.