Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Bildene (venstre til høyre – miosen, pliosen, moderne) viser utviklingen i tropiske planktoniske poredyr-habitat under den eufotiske sonen (de øvre vannlag som har lys nok til fotosyntese) gjennom de siste 15 millioner år. Det vise ren utvidelse til de dype havene som er linket til avkjølingen av det globale dyphavet. Avkjølingen tillot organisk materie å synke dyper fra overflaten, som gav mer næring i dypet, og dermed åpnet for nye økologiske nisjer og evolusjonsmuligheter. Richard Bizley (bizleyart.com) med vitenskaplig veiledning fra Paul Pearson og Flavia Boscolo-Galazzo

Da Jorden ble avkjølt, livnet det til i havets skumringssone 

I en ny studie publisert i Science blir den historiske utviklingen av skapninger i havets skumringssone knyttet til globale klimaendringer. Forskerne i studien har undersøkt hvordan livet i skyggesonen utviklet seg da Jordens klima ble sakte avkjølt over millioner av år.

Basert på pressemelding fra Cardiff University

Havets skumringssone finner vi mellom 200 til 1000 meters dybde. Denne sonen rommer et av Jordens største og minst forståtte habitat. I studien som nå er publisert i Science har har forskere for første gang fulgt utviklingen av livet i denne delen av havet. Her lever et stort spekter mer eller mindre mystiske og merkelige skapninger, fra plankton til maneter, krill, blekkspruter og fisk. 

Flavia Bosco-Galazzo
Forsker og postdoktor Flavia Boscolo-Galazzo ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. 

 

Forsker og postdoktor Flavia Boscolo-Galazzo ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er paleontolog, læren om forhistoriske dyr. Hun har nylig flyttet til Bergen, studien ledet hun ved Cardiff University.

I studien viser hun og kollegaene hvordan livet i skumringssonen under avkjølingsperioden ble etablert og variert. 

– I studiet har vi sett at arter har migrert fra overflaten og gradvis til dypere regioner av havet over en tidsperiode på 15 millioner år, sier Flavia Boscolo-Galazzo, postdoktor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. 

Hun er førsteforfatter på studien som ble utført ved Cardiff University. Hennes kollega dr. Katherine Crichton ved Cardiff University peker på at det er temperatur som har vist seg å drive utviklingen. Crichton utviklet en modellframstilling av hvordan den marine karbonsyklusen har utviklet seg over tid. 

Temperatur er en nøkkelfaktor

I den undersøkte tidsperioden har vannmassene blitt betydelig avkjølt. Det gir en kjøleskapseffekt i betydning av at marin snø blir bevart lengre og synker dypere, og dermed gir næring lengre ned i dypet. Marin snø, som er rester av organisk materiale som synker ned i dypet, er et viktig livsgrunnlag for livet i skumringssonen. 

– Avkjølingen av dyphavet gav livet i skumringssonen en boost og lot det blomstre og videreutvikles, sier Boscolo-Galazzo. 

I studiet har forskerne undersøkt bittesmå fossile skjell hentet fra sedimenter på havbunnen for å undersøke hvordan skapningene i dypet har endret seg og utviklet seg til nye arter over tid. 

Foraminifera – poredyr – sine habitat i den eufotiske sonen gjennom de siste 15 millioner år.
Foraminifera – poredyr – sine habitat i den eufotiske sonen gjennom de siste 15 millioner år. (Illustrasjon: Richard Bizley (bizleyart.com) med vitenskaplig veiledning fra Paul Pearson og Flavia Boscolo-Galazzo)

Havets næringskjede

Forskerteamet har undersøkt sedimentkjerner fra dypet av alle verdens hav, som er innhentet av det internasjonale programmet for havoppdagelser, IODP (International Ocean Discovery Program). Forskningsprogrammet skal bygge opp en historie over ulike planktonsamfunn som strekker seg over millioner av år.  

I sedimentene finnes fossilt plankton som forskergruppen analyserte for å ikke bare finne dybden til skapningene levde på, men også hvor aktivt den marine snøen sank rundt dem. Disse funnene fra fortiden viste svært tydelig hvordan avhengig livet i dypet er av havtemperaturen og hvordan den utviklet seg. 

Biomassen man finner i skumringssonen er fremdeles en ukjent skatt, som samtidig er regnet for å være viktig for havets næringskjede, og dermed en viktig brikke for helsetilstand. Skapningene i dypet er en stor del av matressursene for hval, delfin og dyptdykkende arter. 

Derfor er forskerteamet bak studien nå bekymret for havets fremtid, ettersom havet nå er under oppvarming som følge av globale klimaendringer. 
 

Referanse

Boscolo-Galazzo, B., Chrichon, K., Ridgwell, A., Mawbey, E., Wade, B., Pearson, P. Temperature controls carbon cycling and biological evolution in the ocean twilight zone, Science. DOI: http://doi.org/10.1126/science.abb6643