Willem van der Bilt disputerer for doktorgraden ved Universitetet i Bergen tirsdag 3. Mai kl. 12.15. Avhandlingens tittel:
“Towards a process-based understanding of Holocene polar climate change: using glacier-fed lake sediments from Arctic Svalbard and Antarctic South Georgia”
Ved å undersøke avsetninger i innsjøer, har Willem Van der Bilt nye resultat som utvider vår kunnskap om hvordan det polare klimaet i fortiden. Van der Bilts avhandling presenterer en rekke fortellende klimadatasett. De inkluderer den første oversikten over isbrevariasjon fra Svalbard som dekker hele tidsspennet fra den forrige istid, de to første kvantitative temperaturrekonstruksjonene fra det høye Arktis fra denne perioden. I tillegg et datasett fra den andre siden av kloden, den første kontinuerlige isbre-rekonstruksjonen fra det forrige millennium fra sub-Antarktiske Sør-Georgia.
Dynamiske isbreer utfordrer eksisterende syn
Van der Bilts funn viser at isbreene på Svalbard har vært ekstremt dynamiske siden slutten av den forrige istiden, noe som utfordrer eksisterende syn. Hans funn viser at isbreene mye tidligere enn forventet når sin største utbredelse etter istiden. I stedet for å nå sin største utbredelse under den lille istiden på 1800-tallet, kom dette punktet mye tidligere, for rundt 9500 år siden. I følge van der Bilt er dette noe som går mot det eksisterende synet på at perioden rundt 1000-tallet var spesielt varm.
Van der Bilt har utviklet et 10.000 år langt datasett som indikerer at isbreene på Svalbard har vært mindre enn i dag, og noen ganger har smeltet helt bort. Forskere har lenge hatt en hypotese om at smeltende is som dekket det meste av Canada, er årsaken til en avkjøling av den Nord-Atlantiske regionen ved å forstyrre havsirkulasjonen. Sammenfall mellom isbreenes variasjon og avkjøling av Nord-Atlanteren peker mot en drivkraft fra havet.
Biomarkører avslører stegvis nedkjøling
Ved å bruke temperatursensitive biomarkører av fettstoff, har van der Bilt rekonstruert sommertemperaturer på Svalbard de siste 10.000 årene. En rekonstruksjon av isbreer gir viktig ny kunnskap, men løser ikke klimapuslespillet. Man vet for eksempel ikke om isbreenes vekst og avsmeltning var drevet av temperaturendringer, eller endringer i nedbør. Van der Bilts avhandling viser en tidlig og intens oppvarming etter isen har forsvunnet, som blir avbrutt av to markante avkjølende steg. Sammenlignet med andre regionale data, viser at disse hendelsene trolig hadde sin årsak i raske endringer i sjøisdekket, og de kan representere klimatiske vendepunkt.
Bipolar klimakobling
I forskningen er det en pågående debatt om koblinger og kontraster mellom klima i Arktis og Antarktis, om klima reagerer sammenfallende eller motsatt mellom disse to polene. Van der Bilts funn fra isbreene på det subantarktiske Sør-Georgia indikerer at det er et sammenfall, der breene på begge poler begynner isveksten under den lille istid samtidig. Likevel er det også skarpe kontraster mellom de undersøkte breene ved begge poler, utbredelsen av den lille istiden var for eksempel mye mindre i sør enn i nord.