Hva slags is er du mest interessert i?
– Sjøis. Jeg jobber med å finne ut hvordan man kan modellere hvordan isen i Arktis beveger seg når det blåser. Isen sprekker i linjer som kan være hundrevis av kilometer lange. På slutten av 1990-tallet ble satellittmålingene av isbevegelser så nøyaktige at man kunne se at dette skjedde. Plutselig beveget is på hver side av sprekken seg hver sin vei. Da skjønte man at ismodellene ikke var gode nok, for der så man ingen slike brå skift. At råkene bare er fra noen få meter til noen kilometer brede, var ikke den eneste utfordringen. For å få dem frem i modellene, måtte man finne en ny måte å beregne isbevegelser på.
Har dere fått det til?
– For seks måneder siden var vi ikke særlig optimistiske, men nå er vi veldig glade. Vi har klart det meste. I samarbeid med forskere i Frankrike har vi bygget opp en ismodell med en helt ny isdynamikk. Vi har jobbet med å beskrive kreftene inne i isen når vinden drar i den fra oversiden og havet fra undersiden. Det er basert på hvordan steiner knekkes.
Hva skal dere gjøre nå?
– Vi vil bruke modellen vi har utviklet som et verktøy for å studere hva som skjer når isen sprekker. Råkene er ikke brede, men temperaturforskjellen mellom luften over og havet som åpner seg, er enorm. Det kan være 30–40 kuldegrader i luften og –2 i vannet. Vi vet at det kan ha veldig stor påvirkning lokalt, men ikke hvor mye det betyr på regional skala. Det kan vanskelig måles, men nå kan vi modellere det.
Når er det gøyest å være isforsker?
– Når ting endelig virker og når jeg forstår noe jeg ikke forsto fra før. Det skjer ikke så ofte, men når det skjer, er det noe helt spesielt.
Hva slags is vil du anbefale?
– Kroneis med sjokolade. Den ligner på isen Topper, som jeg spiste på Island som barn. En liten butikk der jeg vokste opp, solgte også softis. Om vinteren var maskinen stengt, og sommeren begynte når softisen kom. Siste skoledag gikk vi alltid dit.
I Bjerknessenterets podkast forteller Einar Ólason mer om arbeidet med å modellere fremtidens sjøis.