Nyhetsmelding fra Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret
Rapporten Klima i Norge 2100 er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret representert ved Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret, samt Kartverket, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
- Dette er en viktig rapport. Jeg er glad for at noen av de fremste fagmiljøene har samarbeidet om å skaffe oss best mulig kunnskap om hvordan klimaet i Norge endrer seg og kan endre seg framover, sier Ellen Hambro direktør for Miljødirektoratet.
Rapporten oppsummerer både klima i fortid, nåtid og i framtid. Den er et svært viktig grunnlag for det tilpasningsarbeidet kommuner og etater må gjøre for at Norge skal kunne tilpasse seg et klima i endring.
Forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima og Bjerknessenteret er en av hovedforfatterne:
- Konsekvenser av vesentlig økte temperaturer er mer og kraftigere nedbør, kortere snøsesong, havnivåstigning og økt issmelting i Arktis, sier Mayer.
En lang rekke forskere fra Bjerknessenteret har bidratt i rapporten. Se fullstendig liste i spalten til høyre.
Her kan du laste ned rapporten – desktop
Her kan du laste ned rapporten - mobil
Varmere og våtere
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. Hvor store klimaendringene blir, er avhengig av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover.
- Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig. For Norge er det særlig endringer i nedbør, som gir overvanns- og flomproblemer og stigende havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet, sier leder for Norsk klimaservicesenter Inger Hanssen-Bauer.
Norsk klimaservicesenter (KSS) er et samarbeidsprosjekt mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Uni Research.
Fra globalt til lokalt
Med utgangspunkt i de nyeste globale utslippsscenarioene fra FNs klimapanel, har forskerne sett på hva dette betyr for Norge.
- Jeg er svært fornøyd med at vi, som koordinerende etat for arbeidet med klimatilpasning, kan bidra til å framskaffe ny kunnskap som kommunene og andre trenger for å planlegge for et klima i endring, sier Ellen Hambro.
Vet mer om ekstremvær
Resultatene av beregningene for Norge bekrefter i stor grad det vi har sett tidligere, men med ny kunnskap hefter det nå mindre usikkerhet ved resultatene enn forrige gang.
- Vi vet nå mer om ekstremnedbør og flom. Vi ser at klimaendringene medfører både at episodene med styrtregn blir kraftigere, og vil forekomme hyppigere, og at regnflommene blir større og kommer oftere, påpeker Hanssen-Bauer.
Hovedfunnene i rapporten
Dersom utviklingen i klimagassutslipp fortsetter som i dag, beregnes følgende medianverdier for klimaendringer for Norge fram mot slutten av dette århundret:
- Årstemperatur: Økning på ca. 4,5 grader.
- Årsnedbør: Økning på ca. 18 prosent
- Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere
- Regnflommene blir større og kommer oftere
- Snøsmelteflommene blir færre og mindre
- I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder
- Det blir færre isbreer og de som er igjen blir mye mindre
- Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet
Jo lavere klimagassutslipp, jo mindre blir klimaendringene. Rapporten understreker imidlertid også at klimaendringene allerede er her slik at tilpasning uansett blir nødvendig.
Ulike utslippsbaner
Forskerne har blant annet tatt for seg to mulige utviklingsbaner for klimagassutslipp fram mot det kommende århundreskiftet. I det ene scenarioet er det ingen utslippsreduksjon, mens den mer moderate utslippskurven betyr stabile, svakt økte utslipp til 2040.
- Deretter må det komme en kraftig nedgang i utslippene til 2080, slik at de reduseres til 40 prosent av utslippene i 2012. Dette må skje samtidig som verdens befolkning har økt betydelig, med det presset på matressurser dette medfører, sier Stephanie Mayer.
Utslipp av klimagasser som CO2, CH4 og NO2 vil uansett føre til et varmere klima i Norge de kommende tiårene og ved år 2100, påpeker forskerne i den nye rapporten.
- Men et viktig poeng er at det finnes flere mulige utviklingsbaner, avhengig av utslippskutt. Forsetter vi som nå vil Norge i snitt bli 4,5 grader varmere ved slutten av århundret. I Nord-Norge enda varmere, med opptil seks grader økning, sier Mayer.
Hun understreker at det alltid er noe grad av usikkerhet knyttet til beregningene, men med den siste IPCC-rapporten og mer detaljert informasjon om lokale forhold, som følge av nedskaleringer av klimamodellene, er grunnlaget bedre enn noen gang.