Forsker Erik Kolstad og kolleger i Uni Research og Bjerknessenteret jobber med klimatilpasning i prosjektet Hordaklim.
De avdekker ny og viktig lokal kunnskap om klimaet – slik at kommuner og private aktører kan planlegge og fatte best mulige beslutninger som sikrer mennesker og materielle verdier.
– Konsekvensen av mye nedbør på kort tid er økt avrenning til elvene. Og når elvene hurtig vokser seg store, så øker samtidig deres evne til å ødelegge. Elvene blir mørke av sedimenter og jord som transporteres, og flommene tar hus, veier, togskinner og det som måtte komme i deres vei.
Denne treffende beskrivelsen kom Kolstad og kollega Øyvind Paasche ved UiB og Bjerknessenteret med i en kronikk i Bergens Tidende 28. oktober 2016.
Hvordan fremtiden blir lokalt
De trakk også fram at Voss kom dårlig ut av høstflommen i 2014, «med utgifter store nok til å få selv de største forsikringsselskapene til å flakke med blikket».
Men: selv om flommer er dyre og utvilsomt lønner seg å forebygge, så «gjøres «forebyggingen» som oftest i ettertid, som en forberedelse på neste flom. Samfunnsøkonomisk sett er dette idioti», påpekte forskerduoen videre.
Nå er Kolstad og kolleger i Uni Research i gang med å lage flomkart for kommuner på Vestlandet.
– Vi vil bidra til at samfunnet klarer å tilpasse seg klimaendringer. Vi jobber med klimamodeller som kan fortelle mer om hvordan fremtiden blir lokalt, sier Kolstad.
Trenger observasjoner for 1000 år tilbake
Det finnes riktignok allerede framskrivninger av klimaet som viser at de fleste vassdrag på Vestlandet vil få en økning i middelflom på cirka 10 til 20 prosent, samt en økning i størrelsen på såkalt 200-årsflom som er noe høyere enn dette.
Men: selv om denne typen framskrivninger er nødvendige beskrivelser av scenarioer, understreker Erik Kolstad samtidig at dette ikke tilstrekkelig til å uforme verktøy som kan brukes til lokal klimatilpasning.
Her forklarer han hvorfor: Modellene bak framskrivningene er mangelfulle, de er dessuten for få og "rådataene" har systematiske feil som ikke har blitt rettet opp før nedskalering til lokalt nivå.
– I tillegg må vi vite mer om hvordan dagens flommer oppfører seg, vi har for få observasjoner, i beste fall over cirka 100 år, mens vi trenger observasjoner for 1000 år tilbake i tid. Det har vi skaffet nå ved at geologer på UiB har hjulpet oss med å bore ned under bunnen av innsjøer på Vestlandet, forteller Kolstad.
Søker midler fra RFF Vest
Slik har forskerne hentet opp sedimenter som er blitt ført inn i innsjøen av elvene ved tidligere tiders flommer.
– Dermed kan vi «lese av" prøver fra bunnen, og forhåpentligvis se hvordan flommene har oppført seg gjennom flere tusen år. Dette vil igjen hjelpe oss til å få mer lokalt presise svar om fremtiden, sier Kolstad.
Kolstad opplyser at han nå har søkt om midler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vest) til et prosjekt der forskerne skal analysere sedimentene de har hentet fra bunnen.
– Spørsmål vi håper å finne svar på, er for eksempel: Hvor store er de største flommene? Hvor ofte opptrer de? Hvilken sammenheng har flomfrekvensen med temperatur? Og så videre, sier Kolstad.
