Det svenske Nobel-instituttet har utdelt årets nobelpris i fysikk til Syukuro Manabe og Klaus Hasselmann, og Giorgio Parisi, "for banebrytende bidrag til vår forståelse av komplekse fysiske systemer".
For oss i Bjerknessenteret er særlig Manabe og Hasselmanns bidrag sentrale.
– Artiklane frå Manabe og Hasselmann sine forskningsgrupper er nokre av dei første som møter ein som student i klimaforskning, dei er tidlause, og siterast og brukast jamnleg, seier Bjerknes-direktør Kikki Kleiven.
Fra begynnelsen på 60-tallet med modeller som simulerer nøkkeldeler av atmosfæredynamikken og hvordan menneskeskapte drivere endrer klimatilstanden har dette nå utviklet seg til komplekse jordsystemmodeller der havet, vegetasjon, karbonsykluser, aerosoler og andre biogeokjemiske sykluser er en del av regnskapet – som den norske jordsystemmodellen NorESM, som utvikles fra Bergen.
I 1970 gjorde Manabe dei første konkrete projiseringane av framtidig oppvarming, og konkluderte med at dei globale temperaturane ville auke med 0,57 grader mellom 1970 og 2000. I 2000 viste observasjonar at jorda var blitt varma med 0,54 grader.
– Forskinga deira la grunnlaget for dei komplekse jordsystemmodellane klimaforskarar brukar i dag, som informerar oss om korleis fysiske endringar i klima vil påverke samfunnet og økosystem dei neste tiåra, og gir oss informasjon som er relevant for risikovurdering, tilpassing og beslutningstaking for å bøte på klimakrisa, seier Kleiven.
Professor Christoph Heinze ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret tok sin doktorgrad under Hasselmann på Max Planck-instituttet for meteorologi i Hamburg, og sier at Hasselmann var en nøyaktig mann som var svært flink til å finne de svake punktene i arbeidet hans:
– Dette er nokre av dei aller beste nyheitene i desse urolige tider, og ein velfortent pris. Klaus Hasselmann er ein utmerka forskar og ein veldig hyggeleg person – eit førebilete på alle punkt. Prisen gir forskinga hans om klimasystemet endå større vekt for publikum. Eit teikn på at enkeltmenneske gir eit stort bidrag til å forstå verda betre, og gjere den betre.