Hvert år rammes verden av tropiske stormer og orkaner. Å forberede seg på dem kan spare menneskeliv.

Vi kan ikke kompensere for høyt forbruk av fossilt brensel ved å plante busker og trær.

Er varmerekordene på Svalbard et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller er de et utslag av naturlig variabilitet? Trolig snakker vi om en uvanlig kombinasjon av begge deler, skriver Anne Britt Sandø i Aftenposten Viten. 

Vi har dratt nytte av amerikansk klimaforskning så lenge vi kan huske. Nå er tiden inne for å støtte opp om hardt pressede amerikanske kollegaer og ideer verdt å forsvare. 

Det globale karbonbudsjettet slippes i dag. Det gir grunn til optimisme, og det er utslippsgiganten Kina som leder an.

Svingninger i vintertemperaturer de siste 30 årene må i hovedsak forklares med naturlige variasjoner.

Å dra til sjøs for å finne, hente ut og lese havets fortid. Tre forskere i ice2ice-prosjektet skriver om sin jobb med sedimentkjerner. 

En ny studie har utsatt tidspunktet betraktelig, skriver Reidar Müller og Atle Nesje i Aftenposten. 

"De jobber fem år lange skift og dykker ned til 2000 meters dyp. Argo-robotene er gull verdt for å varsle El Niño, monsuner og annet ekstremvær", skriver Kjell Arne Mork i Bergens Tidende.

"Året var 1988, det var tørt i Sahel, og NRK sendte norske barn ut i skogen for å plukke kongler", skriver Ellen Viste i Aftenposten.

Sterkere vestavind over Nord-Atlanteren og høyere globale temperaturer kan forklare nedbørsrekorder i Bergen, skriver Svetlana Sorokina i Bergensavisen. 

- I dag er vi helt avhengige av værvarselet, skriver Helene Langehaug. Hva om vi også kan varsle havet for flere sesonger framover? 

"Utfordringene kan løses hvis vi vil", skriver Helge Drange og Peter M. Haugan i Aftenposten.

Hva har denne fargerike drinken med havet å gjøre? Mer enn du kanskje tror. 

Vi har tuklet med et av jordas viktigste kretsløp og konsekvensene av det er alvorlige, skriver Siv Lauvset i sin blogg på BT Innsikt