Av: Robert Graff Bakkevold, praksisstudent UiB
.jpg)
Tor Eldevik vekker engasjement for havforskning. Foto: Gro Havelin (DNVA)
Siden 1961 er det blitt holdt minneforelesning til ære for Nansen. Forelesningene har vekslet mellom tema knyttet til Nansens rolle som henholdsvis nasjonsbygger, diplomat, humanist, og som banebrytende forsker innen oseanografi og nevrovitenskap, feltet han arbeidet med ved Bergen Museum og avla sin doktorgrad innenfor i 1888. I år ønsket Akademiet en forelesning knyttet til havforskeren Fridtjof Nansen, og i juni ble Eldevik kontaktet av Akademiet med forespørsel om å holde årets minneforelesning:
-Det var kjekt å bli invitert til noe så tradisjonsrikt, og det ligger en viss prestisje i det, sier Eldevik før han legger til:
-Det er med betydelig ærefrykt en går opp på en talerstol tidligere besteget av en oseanografisk pioner som UiBs egen Håkon Mosby, som begynte sin karriere som Nansens assistent og etter hvert, blant mye annet, ble styrer ved Geofysisk institutt.
Eldevik skrives nå inn på en liste av tidligere minneforelesere som Helge Ingstad, Thor Heyerdahl, Thorvald Stoltenberg, og kjente klimaforskere som amerikanske James W. Hurrell og tidligere direktør for Norsk Polarinstitutt Olav Orheim.
Anerkjennelse av kvalitetsforskning
Tor Eldevik holdt forelesningen ”En kort historie om klima - de nordlige hav fra siste istid til global oppvarming”, i stor grad basert på artikkelen med samme navn. ”A brief history of climate – the northern seas from the Last Glacial Maximum to global warming” er nylig publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews, forfattet i fellesskap av 13 forskere fra Bjerknessenteret: Tor Eldevik, Bjørg Risebrobakken, Anne E. Bjune, Carin Andersson, H. John B. Birks, Trond M. Dokken, Helge Drange, Mirjam S. Glessmer, Camille Li, Jan Even Ø. Nilsen, Odd Helge Otterå, Kristin Richter og Øystein Skagseth.
Samarbeidet favner samtlige av Bjerknessenterets fire partnerinstitusjoner og nær samtlige fagmiljø. Forskerne beskriver norsk klima til lands og til vanns slik vi kjenner det fra observasjoner, slik det framstår i klimamodeller fram mot 2100, og slik det kan avleses i sedimentkjerner tilbake til en fjern fortid.
Spesielt beskrives rollen til Den norske atlanterhavsstrømmen, Golfstrømmens forlengelse mot Arktis, i vårt tempererte klima. Forståelsen av denne var en hovedsak for Nansen og hans samtidige, og et nøkkeltema for hav- og klimaforskere siden.
Anerkjennelsen fra Det Norske Videnskaps-Akademi forteller noe om Bjerknessenterets posisjon når det gjelder forskningsekspertise innen de nordlige havområder og på generell klimaforskning:
-Det var flott at Tor Eldevik fikk holde minneforelesningen. Æren ligger i å bli spurt. Det forteller samtidig at det foregår god og viktig forskning ved Bjerknessenteret, forteller direktør ved Bjerknessenteret Tore Furevik.
Idealet
Nansen Minneforelesning gir anledning til ettertanke, kanskje spesielt over hvordan dagens forskere kan videreføre arven etter Nansen:
- Fridtjof Nansen viser hvor langt det er mulig å nå ved å utfordre konvensjoner, tenke nytt, helhetlig og ved å utnytte tilgjengelig forskningsressurser maksimalt. Nansen er et forbilde på så mange måter, forteller Eldevik.
For Eldevik er Nansen mer dagsaktuell enn noen gang, særlig med tanke på en generell problematisering av forskerrollen i forhold til allmennheten og forskerens nytteverdi som en aktiv ressurs for samfunnet:
-Det er selvfølgelig vanskelig å leve opp til et ikon som Nansen. I dag er det for eksempel et visst press på oss forskere for at vi skal være mer tilstedeværende og aktive både i og overfor media. Vi bør selvfølgelig alltid søke å forbedre oss i en slik rolle, men samtidig er det en viktig dimensjon som ofte synes å gå tapt. Som universitetsforskere er kanskje vår viktigste oppgave å være et forbilde for studentene. Forelesere som engasjerer og som derved legger til rette for at ditto engasjerte, kunnskapsrike og motiverende rollemodeller til enhver tid finnes i den norske skolen, må sies å være i Nansens ånd.
Les også: Tilbake til Fremtiden