Understanding climate
for the benefit of society

Varmt Arktis - kalde kontinenter

Svetlana A. Sorokina disputerer fredag 13. juni 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Certain Aspects of High Latitude Climate Variability”.

Body


Svetlana Sorokina har undersøkt de fysiske prosessene som styrer klima i Arktis og tilstøtende landområder, nemlig storskala luftbevegelser i atmosfæren og varmeutveksling med havet i Arktis. Det ble sett på ”varmt Arktis - kalde kontinenter”-mønsteret.

Det finnes to teorier i forskermiljøet om hvordan dette mønsteret utvikler seg.
Noen foreslår at de siste kalde vintrene vi har sett i Europa og Asia er en direkte konsekvens av global oppvarming og smeltende sjøis. Og mener at den varmen som kommer fra havet når sjøis forsvinner påvirker atmosfæren på en slik måte at den kalde luften fra Arktis begynner å renne ned til oss.


Den andre teorien går ut på at slik luftbevegelse mellom Arktis og tilstående kontinenter er naturlig, og er styrt av selve atmosfæren. Slike luftbevegelser påvirker ikke bare temperaturen i Arktis og Europa, men gjør også at sjøisen forsvinner. Derfor observerer vi mindre sjøis, varmere Arktis og kaldere kontinenter.


I studiet stiller Sorokina spørsmålet ”hvor kommer varmen fra?” når vi ser et relativt varmere Arktis, mindre sjøis og kaldere kontinenter. Kommer den fra havet på grunn av smeltende sjøis, eller fra atmosfæren? Her er det viktig å si at vi fjerner tegnene til global oppvarming og ser bare på naturlig sammenheng mellom et relativt varmere Arktis, mindre sjøis og kaldere kontinenter.


Resultatene viser at atmosfæren med sine naturlige luftbevegelser spiller den viktigste rollen i forming av ”varmt Arktis - kalde kontinenter”-mønsteret. Det ble bevist at den varme luftstrømmen kommer fra atmosfæren mot sjøis og havet og ikke i motsatt retning. Det er atmosfæren som sender varm luft i Arktis fra sør, som i sin tur presser den kalde luften ned til oss her på kontinentet. Slike variasjoner hadde vært observert lenge før den globale oppvarmingen kom på agendaen. På hvilken måte den globale oppvarmingen og et isfritt Arktis vil påvirke de naturlige mønstre, som er bygget opp av atmosfæren, er framdeles et åpent spørsmål som krever nye observasjoner og numerisk modellering.


PERSONALIA: Svetlana A. Sorokina har en mastergrad i meteorologi fra Universitetet i Tomsk (2006), Russland og jobber som forsker på Nansensenteret for miljø og fjernmåling. Forskningen hennes er fokusert på relasjoner mellom sjøis, hav og atmosfære og storskala atmosfærisk dynamikk, med spesiell interesse for klima og sjøis i Barentshavet. Arbeidet inkluderer analyse av globale klimamodeller og observasjoner.

Sorokina er også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning



Tid og sted for prøveforelesning:
Monday 26 May 2014 at 11.15 in Auditorium 105, Jahnebakken 3. (Geophysical Institute).
Oppgitt emne: ”Tropical influences on the high latitudes: mechanisms and observational evidence.”

Tid og sted for disputas:
13.06.2014, kl. 13.00, Auditorium 105, Geofysisk institutt

Kontaktinformasjon:
Svetlana Anatolievna Sorokina
mobil: 46 37 1991,
e-post: svetlana.sorokina@nersc.no;