Av Jill Johannessen, Bjerknessenteret
Photo: Istockphoto
En ny rapport initiert av vitenskapsakademiene i Europa viser at kontinentet har blitt rammet av et økende antall ekstreme værhendelser – fra enestående hetebølger og tørke til rekordstore flommer, stormer og frostperioder.
Ser vi noen tiår frem i tid forsterker disse trendene seg. I følge rapporten vil Sør-Europa få mindre nedbør samtidig som middeltemperaturene kan komme til å øke, og få hyppigere og mer intense hetebølger.
- Økt hyppighet av ekstremvær er bekymringsfullt når man ser på dødsfall fra hetebølger og økende økonomiske og sosiale kostnader fra flom og stormer i Europa, sier Nils Gunnar Kvamstø ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, som har bidratt til rapporten.
Norge ligger i nedbørsbeltet
Mens det i Sentral- og Sør-Europa går lenger tid mellom hver regnskur, vil Nord-Europa få mer nedbør totalt og flere episoder med store nedbørsmengder.
- Store nedbørsmengder som i dag (1961-1990) statistisk forekommer hvert 5. år er beregnet til å få returverdier på rundt 3 år for store deler av Norge og enda hyppigere på Sør-Vestlandet. Mengdene knyttet til ekstremnedbør er også beregnet til å øke vesentlig mer enn gjennomsnittsnedbøren. Slike endringer vil gi vesentlig større risiko for oversvømmelse og ras, sier Kvamstø.
Usikkert om vind
Når det gjelder vind så er forskerne mer usikre. I Nordvest-Europa, inkludert Sør-Skandinavia, kan det bli mer sterk vind. Stormskadene kan øke. I Sør-Europa kan det bli færre tilfeller med sterk vind.
- Ekstrem vind er i de fleste tilfeller knyttet til lavtrykk i våre områder. Endringer i lavtrykksbanene kan bidra til at nye områder i større grad blir berørt av lavtrykk enn tidligere og derfor får mer vind. Disse får også økt risiko for ekstrem vind. Det ser ut for at det er denne effekten som gjør seg gjeldende for Nordvest-Europa. Intensiteten i hvert enkelt lavtrykk ser ut til i snitt å bli noe lavere, men det er usikkerhet knyttet til disse beregningene. Usikkerheten skyldes bl.a. at det er flere konkurrerende effekter som påvirker styrken til et lavtrykk og under global oppvarming endres disse faktorene ulikt, forklarer Kvamstø.
Kostnadene akselerer
Ekstremvær har siden 1980 kostet 140 000 europeere livet og har en beregnet prislapp om lag 3400 milliarder kroner. Flest mennesker er omkommet i hetebølger. Heten i Sentral-Europa sommeren 2003 tok flere titusentalls menneskeliv. Forsikringsdata viser at de økonomiske kostnadene fra ekstreme værhendelser har steget med 60% over de siste 30 årene for Europa.
- Disse tallene understreker nødvendigheten av å integrere den nyeste kunnskapen om fremtidig tørke, nedbør, flom og stormer i planlegging og tilpassing til klimaendringene som er forventet å komme. Hvis ikke blir de fremtidige økonomiske og sosial konsekvensene for Europa svært alvorlige, sier Kvamstø.
Tilpasning til et mer ekstremt klima
Klimaendringene i Europa kan ramme jordbruk, fiske, helse, vannressurser, biodiversitet og infrastruktur. For å minimere skadene er det nødvendig å tilpasse samfunnet til et klima der ekstremer vil inntreffe oftere og mer intenst. Her er noen eksempler på forskernes råd til Europeiske myndigheter:
- Forberede seg for hetebølger og redusere dødeligheten under hetebølger.
- Kartlegge flomutsatte elver og vassdrag og bygge flomvern, samt tidlig varslingssystem. I mange kyststrøk vil også risikoen for stormflo øke betraktelig ettersom havnivået fortsetter å stige.
- Ekstremvær kjenner ikke nasjonale grenser. Derfor er det viktig at Europas politiske ledere samarbeider om å utarbeide felles strategier for tilpasning og for å dempe fysiske, menneskelige og økonomiske kostnader for enkeltlandene.
- På noen områder, som jordbruk, fiske og vannforsyning, kan det være mye å hente gjennom samarbeidstiltak på tvers av landegrensene, e.g. kontroll med vannmengden i store elever som renner gjennom kontinentet.
For at land og regioner skal kunne tilpasse seg kommende klimaendringer på en sikrest mulig måte er det et overhengende behov for å bedre de regionale klimamodellene, for å redusere usikkerheten og bedre framskrivingene. Spesielt på sommertid observerer man ekstremvær som for eksempel lokal ekstremnedbør, haglstormer og tornadoer.
- Felles for disse fenomenene er at de er svært lokale, har en mer kaotisk og mindre forutsigbar natur. De er for eksempel sjelden knyttet til større strukturer som lavtrykk og fronter. Generelt er småskalaprosessene dårligere forstått på grunn av tynt målegrunnlag og at modellering krever svært beregningsintensive maskiner som en ikke har hatt tilgang til så lenge, sier Kvamstø.
Norskledet komité under EASAC
Det Norske Vitenskapsakademi ble av EASAC (European Academies Science Advisory Council) bedt om å lede en arbeidsgruppe som skulle utrede konsekvenser av ekstremvær. Forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt Øystein Hov har ledet arbeidet. I tillegg til Øystein Hov og Nils Gunnar Kvamstø, er også Trond Iversen og Rasmus Benestad blant de norske bidragsyterne.
Last ned rapporten "Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation (pdf).