Vi har visst en stund at klimasvingningene på sørlige og nordlige halvkule ofte er i motfase. Mest tydelig er dette i de store svingningene under istidene. Analyser av iskjerner fra Antarktis og Grønland har vist at det blir varmt i Antarktis når Grønland opplevde de kjente brå klimaendringene under siste istid. Men hvordan overføres disse signalene mellom nord og sør?
Fig.: Lokaliteten som er undersøkt er vist med svart prikk sammen med strømsystemene og frontene i sørishavet. Det lille kartet viser hvordan frontene sør for Australia og Afrika henger sammen og hvordan forflytning sørover åpner for "lekkasje" av varmt vann rundt sørspissen av Afrika.
Nitid kartlegging
I artikkelen Influence of the tropics and southern westerlies on glacial interhemispheric asymmetry i prestisjetidsskriftet Nature Geoscience viser forskere fra Bjerknessenteret sammen med australske og tyske kolleger hvordan endringer både i tropene og i vestavindsbeltet rundt Antarktis er med og driver denne sammenkoblingen. Patrick De Deckker fra Australian National University med medforfatterne Matthias Moros og Eystein Jansen fra Bjerknessenteret og forskere fra Leibniz instituttet i Rostock har undersøkt sedimentene i en borkjerne hentet opp fra havet sør for Australia.
Gjennom nitid kartlegging av innholdet av kalkfossiler og mineraler i sedimentene viser de hvordan denne lokaliteten har gjennomlevd repeterte svingninger mellom polart vann fra sør og tropisk vann fra nord. Når forskerne daterte disse svingningene fant de et systematisk mønster: Når det var varme perioder i sør, når polarfronten trakk seg nærmere Antarktis og varmt tropisk vann strømmet sørover rundt Antarktis var det kraftige kuldeperioder på Grønland og i Nord-Atlanteren. Og omvendt: Når Grønland og Nord-Atlanteren opplevde brå overganger til varmt klima, ble det kaldt i sør, og polarvannet flyttet seg nordover mot Australia.
- Dette er den mest detaljerte framstillingen som er gjort av disse brå klimaendringene i sørlige havområder, sier Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret og medforfatter på artikkelen.
- Nøyaktigheten i dateringene og de tydelige temperatursignalene gir stor tiltro til resultatene.
Skaper passasje for varmt vann
Fronten mellom kaldt og varmt vann sør for Grønland er en del av et system som strekker seg vestover til sørspissen av Afrika og videre rundt Antarktis. Når den forflytter seg sørover, åpner det seg en mulighet for varmt vann å passere rundt Kapp det Gode Håp, og inn i Atlanterhavet. Det varme vannet kommer fra tropene i Stillehavet og det Indiske Hav. Når forskerne finner tropisk vann sør for Australia, sammenfaller det med åpning for tropisk vann sør for Afrika.
Dermed eksporteres det varme fra sørlige halvkule inn i Atlanterhavet som bringer varmen nordover til våre områder. Sørlige halvkule mister varme og kjøles ned etterhvert, mens nordområdene varmes opp.
- Denne utakten mellom sør og nord er mest tydelig under istidene, men sees også i klimadata for de siste par 100-år, sier Jansen.
- Vi tror dette er en generell måte klimasystemet tilpasser seg endringer på, og hvordan havet omfordeler varme. Slik utakt er også påvist i klimamodellene. Det store, og fortsatt uløste problemet er imidlertid hva som kom først. Begynner det med vindforandringer i sør, eller med isdekkekollaps i nord? Her må det forskes videre.
Referanse:
Patrick De Deckker, Matthias Moros, Kerstin Perner and Eystein Jansen, Influence of the tropics and southern westerlies on glacial interhemispheric asymmetry, Nature Geoscience