Av: Jill Johannessen, informasjonsrådgiver
På en av årets varmeste og våteste dager denne sensommeren samler Miljøvernminister Erik Solheim, EU-politikeren Eva Joly og to klimaforskere fra Bjerknessenteret seg rundt bordet på Dickens i Bergen. Skvist mellom ulike valgkampaktiviteter får tilhørerne servert de siste resultatene fra forskningsfronten. Hovedbudskapet er klart: Naturen greier ikke lenger å ta opp like mye CO2 som før, og dermed strammer klimaendringene grepet om kloden.
 |
| Den globale oppvarmingen kan bli større enn antatt, fordi naturen setter grenser for hvor mye det kan to opp av menneskeskapte utslipp av klimagassen CO2 (foto: Istockphoto). |
Fra vondt til verre
De reelle utslippene siste årene har sprengt de mest dystre scenariene fra 2007-rapporten fra FNs klimapanel. Nå viser det seg også at naturen ikke lenger klarer å ta opp like stor andel av de menneskeskapte utslippene, og dermed blir en større mengde igjen i atmosfæren. Dette bidrar til å forsterke den globale oppvarmingen.- Klimaproblemet kan være langt mer alvorlig enn det FNs klimapanel hittil har anslått, hevder Eystein Jansen. Han er direktør ved Bjerknessenteret og hovedforfatter for et av kapitlene i den forrige rapporten fra FNs klimapanel.
Verdens hav og vegetasjonen på land tar opp drøyt halvparten av våre CO2 utslipp, mens den resterende halvparten blir igjen i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt. Endringer i disse naturlige kildene og slukene for CO2 spiller derfor en avgjørende rolle for fremtidens klima.
Nye klimamodeller
Klimarapportene som tidligere er laget av FNs klimapanel har ikke kunnet beregne de fremtidige endringene i naturlige kilder og sluk av CO2. Sentrale forskningsmiljø, som ved Bjerknessenteret, har derfor intensifiert arbeidet med å lage en ny generasjon klimamodeller som tar høyde for endringer i naturens opptak av CO2. Disse vil bli en del av den neste rapporten fra FNs klimapanel, som kommer i 2013-2014.
- De første klimafremskrivingene med Bjerknessenterets nyutviklede klimamodell, tyder på at i en varmere verden vil naturens svekkede evne til å absorbere karbondioksid i seg selv øke klimagassinnholdet i atmosfæren med 20- 25 prosent mot slutten av dette århundre, forteller Jansen. Det tilsvarer mellom 0.5 og 1 grad i økt global temperaturstigning.
Skjerper klimaforhandlingene
Resultatene fra de nye klimaprognosene varsler at det er enda viktigere å få til en god global klimaavtale i København. Det trengs enda sterkere utslippskutt enn det som gikk fram av den forrige rapporten fra FNs klimapanel for å nå 2-gradersmålet. Forskerne er ikke særlig optimistiske.
– Det mest realistiske fremtidsscenariet er ikke 2 grader, men mellom 3 og 4 grader. Da passerer vi også flere terskler hvor det vil inntreffe uopprettelige klimaendringer. Det kan ha enorme konsekvenser for vanntilgang og matproduksjon, sier forskerkollega Helge Drange ved Bjerknessenteret - UiB.
Illustrasjoner av temperaturøkning, tørke og havstiging, og med ukjente konsekvenser for mat- og vanntilgang for millioner av mennesker, flimrer fra forskernes PC-skjerm. Miljøvernministeren følger oppmerksomt med for å ta inn over seg de siste prognosene, og gav uttrykk for at det nå er enda viktigere med en sterk og klar avtale under klimatoppmøtet i København og skjerping av de norske forhandlingsposisjonene.
 |
| Eystein Jansen (t.v.) og Helge Drange (t.h.) gir Eva Joly og Erik Solheim de siste resultatene fra forskningsfronten (foto: Jill Johannessen). |
Varig tørke
Konsekvensene av den globale temperaturøkningen kan bli uopprettelige. Forskerne pekte på en rekke områder som kan få permanent tørke, som i det sørlige Afrika og middelhavsområdet.- Mot slutten av århundret forventer vi at samtlige somre vil være varmere enn den varmeste sommeren som hittil er målt over store områder i verden, fortsatte Drange. Per i dag finnes det ikke ris, hvete, sukkerrør eller mais som kan vokse i de varmeste områdene når vi nærmer oss 2100.
Vannet inntar Bergen
Havstigning vil særlig ramme lavtliggende områder og øystater, og den blir økende og permanent. Grunnlaget for disse endringene legger vi nå og det neste tiårene advarte forskerne.- De siste ti årene har vi sett en økning i smeltingen fra isdekkene på Grønland og Antarktis. Fortsetter denne trenden kan vi få enda høyere havstigning enn det vi har varslet så langt, sier klimaforsker Helge Drange og peker ut vinduet på den blå steinen. En stormflo, hevder han, vil mot slutten av århundre kunne nå helt opp til det kjente blå kunstverket i hjertet av Bergen. Dette er selvfølgelig ikke et bergensk fenomen, men vil i større eller mindre grad ramme alle norske byer og tettsteder som ligger langs kysten, påpekte forskeren.
Drange minnet om at dette gjelder ikke bare fremtidige generasjoner, men drøyt en tredjedel av dagens befolkning i Norge lever også om 60 år.
Frykter at fattige land blir rammet
Mens Miljøvernministeren haster videre til valgmøte sitter norsk-franske Eva Joly igjen med forskerne. Hun er en politiker med usensurerte meninger og ble nylig valgt, til leder for utviklingskomiteen i Europa-parlamentet. Joly er særlig bekymret for hvordan klimaendringene vil ramme fattige land, som ikke har mulighet til å tilpasse seg endringene. Hun uttrykte også stor bekymring for økende temperatur og redusert nedbør i Sør-Europa og Middelhavsområdet.