Med forskningsskipet G.O. Sars legger forskerne fra kai i Bergen torsdag 28. mai, sammen med kolleger fra UiB, HI UiTø og NPI. Dataene som samles inn under toktet skal brukes til å dokumentere nåværende og framtidige forandringer i varme- og salttransport, pH-verdi, næringssalter, karbonsyklus, planktontrekk og forflytting av biologiske domener.
- Vi trenger kunnskap om hvor mye av våre CO2 utslipp som tas opp av havet
for å kunne lage realistiske klimaprognoser, som i neste omgang får betydning for utslippsmål og strategier, sier professor Truls Johannessen ved Bjerkenssenteret/UiB. Han har jobbet med planleggingen av toktet i tre år sammen forsker Kjell Arne Mork på Havforskningsinstituttet.
Havets opptak av CO2
Forskerne skal måle forskjellen i CO2 konsentrasjon i havet og atmosfæren på en rekke utvalgte steder. Dette hjelper forskerne å kartlegge hvilke havområder som tar opp CO2 (sluk) og hvilke områder som avgir CO2 (kilde). Ved hjelp av infrarød optisk teknologi måler forskerne nivået i havoverflaten og luften over. Endringer i disse naturlige kildene og slukene for CO2 vil ha stor betydning for klima i fremtiden. Tidligere studier har vist at enkelte områder i Nord-Atlanteren begynner å bli mettet med CO2. Hvis dette er en vedvarende trend vil en større del av CO2-utslippene bli igjen i atmosfæren, og dermed bidra til å forsterke den globale oppvarmingen.
Karbon transporteres med havstrømmene
Den storstile havsirkulasjonen i Atlanterhavet fører med seg varmt og CO2 rikt overflatevannet fra tropene til De nordiske hav via Golfstrømmen. Etter hvert som vannet strømmer nordover blir det kaldere og begynner sakte men sikkert å synke og blir til bunnvann. Denne nedsynkningen skjer i Norskehavet. Under toktet ønsker forskerne å finne ut hvor viktig denne dypvannsdannelsen er for transporten av karbon til dypere lag av havet, og i neste omgang hvordan de dype havstrømmene fører karbonet med seg til andre havområder. Forskerne skal blant annet måle hvor mye karbon går inn Nord-Atlanteren gjennom Shetland-Færøy kanalen og Danmarkstredet.
Havforsuring
Det er velkjent at karbondioksid i atmosfæren gir drivhuseffekt som påvirker klimaet på jorden. Mindre kjent er at økte utslipp skaper større konsentrasjoner av CO2 i havet, som gjør at havet får lavere pH-verdi. I første omgang vil denne forsuringen påvirke koraller og marine organismer som produserer kalkskjell, og dernest den marine næringskjeden og fiskerinæringen. Økosystemer i Arktis vil få merke de mest omfattende og tidligste effektene hav lavere pH-verdi. Fremdeles hersker det stor usikkerhet om hvordan biologien vil reagere på forsuringen i stor skala de neste tiårene.
- Det er derfor svært vært viktig at vi følger nøye med hvordan havforsuring utvikler seg og hvilke konsekvenser det kan få for det marine økosystemet i disse områdene, sier forskerkollega Richard Bellerby som er ekspert på havforsuring. Han frykter at det voksende forbruket av fossile brensel kan få store konsekvenser for livet i havet.
Bedre klimamodellene
Det er enorme mengder med prøver og målinger forskerne skal samle inn under toktet. Båten har utstyr som gjør det mulig å ta vannprøver fra ulike dyp og hente inn data om saltinnhold, temperatur og dybde nedover hele vannsøylen. Det tas med avansert instrumentering til målinger av fysikk, biologi, og kjemi. I tillegg skal forskerne ta CO2 målinger, klorofyllprøver og måle transiente sporstoffer, til studier av vannets alder og sirkulasjon. Disse observasjonene vil utgjøre viktige data som vil bli brukt til å vurdere hvor godt modellene representerer den virkelige verden, som igjen kan brukes til å utbedre modellene.
- Våre klimamodeller er avhengig av validering, dvs. at de gir fornuftige resultater i forhold til det som observeres i havet i form av målinger. Dette er en test på hvor robuste slike modeller er til å spå framtidens klima i en høy CO2 verden, forklarer Johannessen.
 |
| Tekniker Craig Neill sjekker utstyret før det skal ombord på båten. |
 |
| Fullastet truck klar til å frakte store mengder utstyr og kjemikalier, som skal være med på båten. Deriblant 100 kg salt og litervis med kjemikalier, avanserte måleinstrumenter, med spesiell vekt på drivhusgassystemet (C-syklusen) og havforsuring. I tillegg skal det utføres en rekker biologske eksperimenter i poser for å studere organismers toleranse ovenfor forskjellig pH-verdier forskjellig CO2 konsentrasjon i atmosfæren. |
Toktet er knyttet til følgende prosjekt:
CARBOOEAN
MERCLIM
Følg med på G. O. Sars web kamera her.