Av: Jill Johannessen
Fjorårets mediebilde var preget av den ene varmerekorden etter den andre. I følge Susan Solomon, som har ledet arbeidet med den første delrapporten til klimapanelets fjerde hovedrapport, er disse rekordene, samt hetebølgen som herjet Sør-Europa i 2003, ingen tilfeldighet. Tvert om, føyer disse hendelsene seg inn i en global oppvarmingstrend. Solomon mener at hetebølger som den i 2003 vil komme oftere og i slutten av dette århundre vil dette kunne bli det normale hvis vi forsetter utslippene av klimagasser i samme tempo som i dag.
11 av de 12 siste årene er blant de 12 varmeste årene siden målingene av global luft temperatur startet i 1850. – Den statistiske sannsynligheten for at dette er tilfeldig er mindre enn 1:100 000, sier Solomon.
- Forandrer vi klimaet, så får det følger
De siste 50 år er den varmeste perioden på minst 1300 år og oppvarmingen skjer stadig hurtigere. En fundamental forskjell sammenlignet med varme perioder i fortiden, er at oppvarmingen nå er global, skjer mye hurtigere og viser seg i hele klimasystemet. I havet har varmere temperaturer blitt målt helt ned til 3000 meters dyp. Smelting av breer og sjøisen i Arktis skjer i rekordfart. Rapporten fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) konkluderer med at det er meget sannsynlig at den globale oppvarmingen skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Konsentrasjoner av karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren etter den industrielle revolusjon overgår enhver økning på mer enn 10 000 år og overstiger de naturlige variasjonene gjennom de siste 650 000 år. I dag er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren cirka 30 prosent høyere enn før den industrielle revolusjon.
|
Figur 1: Rekordhøy CO2-konsentrasjon: Karbondioksid er den menneskeskapte klimagassen med størst betydning for klimasystemet. Figuren viser at konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har økt betydelig de siste 50 årene. Kurven viser videre at dagens utvikling er markant ulik utviklingen i førindustriell tid. Kilde:IPCC delrapport 1 2007, bearbeidet av SFT. |
|
- Mens tidligere klimavariasjoner skyldes forandringer i jordens helningsgrad i forhold til solen, noe som også skapte endringer i nivået av CO2-konsentrasjoner i atmosfæren; er det CO2 og andre drivhusgasser som nå er drivkraften bak klimaendringene. Solinnstrålingen har vært nærmest konstant. Faktisk, hvis vi kun ser på de naturlige faktorene så skulle verden ha blitt litt kaldere på grunn av vulkanutbrudds nedkjølende effekt etter 1980-tallet, forklarer Solomon.
Hva er det viktigste funnet i den fjerde hovedrapporten?
- For politikere og beslutningstakere er rapporten et sterkt dokument på at oppvarmingen siste 50 år i hovedsak er menneskeskapt. Selv om klimaforskere har visst dette lenge, så har bevisene aldri vært sterkere og mer entydige enn nå, og forskersamfunnet har fått en bedre forståelse for klimasystemet; hvordan høyere temperaturer påvirker andre klimamønstre, som for eksempel nedbør, vind og havstigning.
Stiging i havnivået, en alvorlig trussel
Det knyttes stor usikkerhet til hvor raskt isdekket på Grønland smelter. Under tidligere varmeperioder, som under forrige mellomistid for 125 000 år siden, førte reduksjoner i innlandsisen på Grønland og sannsynligvis i Antarktis til et 4 - 6 meter høyere havnivå enn vi har i dag.
- Stigning i havnivået er et alvorlig spørsmål som vi må forholde oss til. Vi vet at havnivået stiger og at det vil fortsette å stige, men ikke hvor mye og hvor fort. Selv om vi holder utenfor havstigning som et resultat av smelting av innlandsisen på Grønnland, må vi likevel forberede oss på at klodens ansikt vil endre seg. Store forpliktelser vil være nødvendige for å tilpasse oss disse endringene og for å unngå ekstrem havnivåstigning på lengre sikt. Stigning i havnivået vil få følger for land på alle kontinent, inkludert våre egne kystområder. For et lavtliggende land som Bangladesh er bare en meter stigning i havnivået kritisk for millioner av mennesker.
Feier denne rapporten all tvil til side at klimaendringene er menneskeskapte?
- Det er ekstremt usannsynlig at klimaendringene ikke skyldes menneskelig aktivitet, som forbrenning av olje, kull og gass. Det finnes rett og slett ingen annen forklaring på oppvarmingen i moderne tid. Likevel, må vi innse at folk tar dette inn over seg i ulikt tempo. Uansett hvor sterke de vitenskapelige bevisene er, vil det alltid finnes noen få som tviler. Anno 2007 finnes det til og med mennesker som ikke tror at røyking fører til større risiko for lungekreft. Vitenskap kan aldri være ett hundre prosent. For eksempel, når et medisinisk preparat er testet vil det aldri være 100 prosent sikkert at medisinen ikke vil ha visse bivirkninger eller at den alltid vil virke på samme måte på alle som tar medisinen. Likevel, så vil et team bestående av kvalifiserte eksperter gjøre vurderinger om medisinen bør anbefales.
Frykter konsekvensene for Afrika
Den andre delrapporten i den fjerde hovedrapporten til klimapanelet, konkluderer med at fattige land i Afrika og deler av Asia vil møte de største konsekvensene av klimaendringer. Solomon understreker at hun frykter hva som vil skje hvis vi ikke klarer å kontrollere klimagassutslippene.
- Min største frykt i nær fremtid er problemer relatert til tørke, særlig for Afrika. I Sahel, sør for Sahara, som er semi-tørt land, har folk allerede fått føle konsekvensene av at jorden er i ferd med å bli for tørr til å drive jordbruk.
Selv om Solomon er alvorlig bekymret for Afrika, vil hun ikke kommentere om vestlige land har et moralt ansvar for å hjelpe disse landene. - Det er ikke opp til meg som forsker å ta på meg en politisk eller filosofisk rolle, bemerker hun.
Hett tema i USA
Oppmerksomheten som har blitt rettet mot klimaendringer det siste året har vært enorm verden over. Føler du at vi nå står ovenfor en kursendring, som kan gjøre at verden står samlet om å løse klimaproblemene?
- Det har vært merkbare fremskritt i den offentlige forståelsen av klimaendringer i USA. Folk begynner å stille spørsmål om global oppvarming og om relaterte klimaendringer skyldes menneskeskapte utslipp. Økonomer har begynt å analysere kostnadene ved klimaendringer; samfunnsvitere vil vite virkningene av klimaendringer på samfunnet; politikerne spør hva kan vi gjøre med det og hvordan kan vi forberede oss på endringer som er uunngåelige. Industrien prøver å analysere utfordringer og nye muligheter som et resultat av tilpasninger til klimaendringer. Klimaendringer har blitt et hett tema på både demokratisk og republikansk side, noe som er høyst bemerkelsesverdig.
FNs klimapanel har nå lansert de tre delrapportene i den fjerde hoveddrapporten. Hvilken innvirkning har disse rapportene i USA og verden ellers?
- Jeg tror en kombinasjon av flere faktorer har bidratt til den enorme oppmerksomheten som klima har fått. For det første, har folk begynt å se at oppvarmingen er et faktum, og effekter av et varmere klima begynner å vise seg. For det andre, så har bedre observasjoner av klima globalt og forbedrede klimamodeller bidratt til større nøyaktighet og sikrere konklusjoner at klimaendringene vi nå observerer skyldes menneskelig aktivitet. For det tredje, så har forskerne blitt flinkere til å utdanne offentligheten om klimaspørsmål. Sist, men ikke minst så har kunnskap og forståelse om klimaproblemer økt blant journalister, som dermed har blitt i bedre stand til å rapportere om klimaspørsmål.
I tillegg har Gore’s film vært en vekker for mange mennesker mener Solomon. Mens hans film kan sees på som et personlig uttrykk, er IPCC rapporten en akademisk erklæring.
Mer en 30 000 kommentarer
IPCC rapportene har spesiell verdi for politikere og beslutningstakere, slik at de kan ta beslutninger på et best mulig vitenskapelig og politisk nøytralt grunnlag.
- I vitenskapen er det mange stemmer, som kan virke forvirrende for lekfolk. IPCC rapportene forteller hva er vitenskapelig status og konsensus globalt, noe som involverer en lang og grundig prosess hvor hundrevis av artikler vurderes. Mens en vanlig vitenskapelig artikkel er vurdert av 2-3 eksperter, involverer IPCC rapportene vurderinger fra flere hundre eksperter. Det er en åpen prosess som inkluderer to runder med kommentarer fra forskere og eksperter utnevnt av regjeringer verden over. Totalt mottok den første delrapporten over 30 000 kommentarer, som alle måtte vurderes. Denne prosessen gjør IPCC rapportene til et svært robust dokument, sier Solomon.
- Vi må være tålmodige
USA har måttet tåle mye kritikk for å stå utenfor Kyoto-protokollen. Tror du at bærekraftig utvikling vil være mulig hvis ikke USA blir med når nye internasjonale avtaler skal forhandles?
- Alle store land som ikke tar del i internasjonale avtaler for å redusere CO2-utslipp vil skape problemer på sikt. Men dette betyr ikke at USA ikke gjør noe. California og stater på østkysten som New York og Massachusetts, samt 150 byer over hele USA, går i spissen for å kutte sine utslipp.
Kina, India, Brasil, og Mexico har raskt økende utslipp på grunn av den økonomiske veksten i disse landene. Hvordan bør vi forholde oss til dette?
- Hvordan vi løser dette problemet avhenger av hvordan vestlige land klarer å finne ordninger med disse landene, slik at man kan finne løsninger og gjensidige avtaler.
|
Susan Solomon (bilde), leder av IPCCs arbeidsgruppe 1, anerkjent som en av verdens ledende forskere innen atmosfæreforskning og for sitt nybrotts arbeid på osonhullet over Antarktis. For dette arbeidet mottok hun ”National Medal of Science”, USAs høyeste vitenskapelige utmerkelse. - En ting jeg har lært er at forskere trenger å være tydelige og tålmodige. Det kan ta mange år fra et resultat er publisert i vitenskapelige tidsskrift til generell aksept i samfunnet, konkluderer hun. Foto: Jill Johannessen. |
 |