Understanding climate
for the benefit of society

Flom i Sogna juli 2007. Foto: Tom Bjørnstad, via Wikimedia Commons

Digital flomjakt 

Teknologiske nyvinninger gjør at vi nå kan skille vårflommer fra høstflommer, selv om de skjedde for tusenvis av år siden.

Body

Av Øyvind Paasche, prosjektleder og seniorrådgiver ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Eivind W.N. Støren, senioringeniør, Institutt for geovitenskap ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Først publisert i Dagens Næringsliv lørdag 27. mai


I 1993 nådde digitalkamerat den gjengse forbruker. Bilder ble gjengitt i piksler, og med det ble verden representert på en ny måte. De første digitalkamera produserte grove og dårlige bilder, men et drivende jag etter bedre oppløsning har betalt seg. I dag er detaljskarpheten slående og stadig blir den bedre.

Denne utviklingen er en god parallell til hva som har skjedd med mange vitenskapelige instrumenter i samme periode, spesielt med tanke på detaljer eller hva de faktisk kan måle. Dette har forskningen nytt godt av, også den som fokuserer på flommer.

For, om en ønsker å vite hvordan flommer har variert bakover i tid trenger man presise data av høy kvalitet utover eksisterende moderne observasjoner. Primærkilden for det er kjerner av sedimenter boret ut fra bunnen av innsjøer. Den forklarende prosessen er elementær.

Flommer eroderer og frakter sedimenter som umiddelbart felles ut etter at de kommer styrtende inn i innsjøer, uavhengig av når på året de måtte inntreffe. Over tid lagres disse flomlagene lik blader i et herbarium. Det er denne enestående bokføringen av flommer som gjør at slike kjerner er interessante å studere.

Det sedimentære ’fingeravtrykket’ til en flom kan være mindre enn 1 millimeter tykt. Meningsfulle analyser av slike marginale avsetninger stiller derfor ekstremt høye krav til målepresisjon og oppløsning, et krav som tidligere ikke har vært mulig å tilfredsstille.

foto av gasslommer og flomlag i sedimentkjerner

Vi har anvendt det nyeste og beste av instrumenter for analyser av sedimentkjerner på EARTHLAB – en nasjonal infrastruktur – til å spore og analysere flommenes millimeteravtrykk over de siste 10 000 år med det formål å kunne skille vårflommer fra høstflommer. Grunnen er at det klimatiske pådrivet varier over tid hvorav de to viktigste mekanismene for å utløse flom er regn og snøsmelting. Å kunne skille de to fra hverandre er kritisk hvis vi også ønsker å forstå eventuelle koblinger til klima.

Resultatet  er at vi dag kan vi skille sesongvariasjoner fra hverandre i sedimentkjerner, og det kontinuerlig over tusenvis av år (se figur). Vi har påvist at høstflommer og vårflommer har ulike fingeravtrykk, og at systematiske skifter i slike flommer ikke er et uttrykk for tilfeldige mønster, men snarere systematisk koblet til klimatiske endringer.

Den digitale flomjakten er gjort mulig takket være en ny generasjon instrumenter som produserer data av eksepsjonelt høy kvalitet; en stor fordel for vitenskapen, men også samfunnet for øvrig. Hvorfor?

Flom er, i tillegg til sterk vind og havforsuring, den viktigste klimafaren vi står ovenfor i Norge. Noe flommene på Vestlandet de siste årene ettertrykkelig har bevist. Uten den riktige kunnskapen vil de riktige beslutningene bli vanskeligere å enes om og følgelig vil kritisk infrastruktur kunne gå tapt og kostnadene bli høye. Det kan vi helt fint klare oss uten, også i tida som kommer. 

 

Forskningen: 

Hvem: Eivind W.N. Støren, Øyvind Paasche, Ann Hirt og Monika Kumari
Hva: Magnetic and geochemical signatures of flood layers in a lake system
Hvor: G3–Geochemistry, Geophysics and Geosystems, 28. Oktober 2016.