Sist sommer og høst hentet forskere fra Uni Research, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret opp sedimenter som er blitt ført inn i innsjøer på Vestlandet av elvene ved tidligere tiders flommer.
– Slik kan vi «lese av» prøver fra bunnen, og se hvordan flommene har oppført seg gjennom flere tusen år. Dette vil igjen hjelpe oss til å få mer lokalt presise svar om fremtiden, sier forsker Erik Kolstad i Uni Research Klima og Bjerknessenteret.
Forskerne har nemlig manglet målinger for lenger tilbake enn 100 år. De trenger målinger fra langt tilbake for å kunne si noe om utviklingen av dagens og morgendagens klima. For eksempel kreves det ca. 1000 år med observasjoner for å kunne beregne nivået for 200-årsflom på en statistisk sett robust måte.
Kolstad og kollegene søkte i oktober sammen med Bergen kommune om midler fra Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vest) til et prosjekt kalt HordaFlom, som skal analysere sedimentene de hentet fra bunnen.
Nå kan forskerne konstatere at de får penger til å utføre de unike analysene. Det totale budsjettet er på over 6 millioner kroner, og RFF Vest står for snaut halvparten av dette. Forskningsmiljøet rundt EARTHLAB ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen går inn med stor egeninnsats i prosjektet. Det er dette miljøet som sammen med forskere fra Uni Research Klima og NVE skal rekonstruere fortidens flommer. Det gjør de med utgangspunkt i bunnmateriale fra Vangsvatnet ved Vossevangen, Sandvinsvatnet ovenfor Odda, og Nesttunvatnet i Bergen.
Hvor store er flommene og hvor ofte kommer de?
Professor Jostein Bakke ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret leder EARTHLAB. Han sier at de er veldig glade for at infrastrukturen deres kan brukes på en så samfunnsrelevant måte. Flomrekonstruksjonene som skal gjøres i HordaFlom vil også kunne brukes i undervisningen av geologi studenter ved instituttet.
– Spørsmål vi ønsker å finne svar på, er for eksempel: Hvor store er de største flommene? Hvor ofte opptrer de? Hvilken sammenheng har flomfrekvensen med temperatur? sier Kolstad.
Han påpeker at kommunene vil få et bedre kunnskapsgrunnlag for gjennomføringen av beslutningsprosesser. Dette vil styrke deres muligheter for bedre langsiktig arealplanlegging og reguleringsarbeid.
– For eksempel kan denne kunnskapen være viktig ved planlegging av ny bebyggelse, eller ved etablering av ny industri og infrastruktur, som veibygging.
Følger pilotprosjektene på klimaservice
Bergen kommune og forskere fra Uni Research Rokkansenteret skal sørge for at den nye informasjonen om flom blir brukt på best mulig måte i kommunen. Kommunene Bergen, Voss og Odda er allerede involvert i de beslektede prosjektene HordaKlim, HordaPlan og R3, alle ledet av Uni Research. Dette er pilotprosjekter innenfor klimaservice, et begrep som omfatter tjenester som skal gi klimarelatert informasjon til forvaltningen og næringslivet.
– Det er første gang vestlandskommuner samarbeider med tverrfaglige forskningsmiljøer som er eksperter både på flom, klimaframskrivninger og forvaltningens beslutningsprosesser, sier Kolstad.
