Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Kulde i drivhuset

Har den kalde vinteren i Norge avlyst den globale oppvarmingen?

Body

Av: Helge Drange, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret og
Inger Hanssen-Bauer (Meteorologisk institutt). Også publisert i KLIMA 1-2010


Intet sted kan matche klimaoasen som omgir Norge og tilstøtende havområder. Dette gjelder særlig vinterstid. Da ligger temperaturen 10-20 grader over middeltemperaturen for tilsvarende breddegrad. Hovedårsaken finner vi i sørvest, knyttet til tallrike stormer som bringer med seg mild og fuktig luft til våre områder, og varme transportert med forlengelsen av Golfstrømsystemet.

Temperaturfall

Noen vintre svikter lavtrykkene oss. Da kan gjennomsnittstemperatur for desember, januar og februar falle med opptil 5 grader, og nedbøren kan nærmest utebli. Som for Sør-Norge denne vinteren, fra andre halvdel av desember av.

For Sør-Norges del, er det 14 år siden sist lavtrykkene tok en lengre pause, i 1995/1996. I tillegg til lav vintertemperatur, kom det da så lite nedbør at selv bergenserne måtte ty til vannrestriksjoner følgende sommer. Og strømprisen føk til værs, drevet av nedtappede magasiner over det meste av Sør-Norge.

Også OL-vinteren i 1994, og vintrene mellom 1985 og 1987 var strenge. Likeså flere av vintrene på 1960-tallet og andre halvdel av 70-tallet, samt de beryktede ”krigsvintrene” tidlig på 1940-tallet.  Da var regelen jevn og meget lav vintertemperatur.

Variasjoner i været

Eksemplene over viser at kalde vintre ikke er uvanlig. Variasjoner i været er det normale – slik har det vært og slik vil det være. Selv i en tid med stigende temperatur grunnet menneskeskapte utslipp av klimagasser, vil vi oppleve kalde vintre.

Som nevnt kan middeltemperaturen mellom vintre med normal og liten lavtrykksaktivitet utgjøre 5 grader. Til sammenligning er målt temperaturøkning i Norge siste 100 år på rundt én grad. Sistnevnte temperaturøkning skyldes, i alle fall delvis, menneskeskapt oppvarming. Siden de naturlig forekommende temperaturvariasjonene er mye større enn én grad, er vintertemperaturen fra år til år i hovedsak diktert av naturens naturlige variasjoner, og bare svakt påvirket av menneskeskapt oppvarming.

Kraftig framtidig oppvarming

Men dette vil endre seg. Til forskjell fra naturlige variasjoner i været, forsterkes effekten av global oppvarming over tid. Uten raske og omfattende reduksjoner i de globale klimagassutslippene, beregner vi en økning av vintertemperaturen i Norge i løpet av dette århundre på 3-6 grader. Dette er en kraftig oppvarming; den er sammenlignbar med de temperaturutslagene vi i dag har mellom normale og særdeles kalde vintre. Fremtidens kuldevintre vil da tilsvare det som er normal vinter i dag.

Det forskes på om det er mulig å varsle hovedtrekkene i værutviklingen fra noen år til rundt ti år fram i tid. Grunnlaget for dette er i hovedsak langsomme variasjoner i havsirkulasjonen, som i noen tilfeller påvirker lufttemperatur og lavtrykksbanene på en systematisk måte. Et av områdene som aspirerer til en viss grad av prediktabilitet er det nordlige Atlanterhavet og De nordiske hav, og nært tilstøtende landområder. Det er for tidlig å konkludereom hvor gode slike varsler kan bli, men i beste fall vil de kunne fange opp en del av den totale, naturlige variasjonen. Inntil videre kan vi derfor ikke si om neste års vinter, eller påfølgende vintre, vil være av det kjølige eller milde slaget.

Ellers er årets vinter et meget godt eksempel på vintre der den polare jetstrømmen, som til vanlig ligger over våre breddegrader i 10–30 kilometers høyde, er sterkt svekket. Dette skjedde allerede i november måned. En slik hendelse blir gjerne etterfulgt av flere måneder med svekket stormaktivitet over det nordvestlige Europa, med kalde og tørre vintre
som resultat. Mekanismene som fører til jetstrømmens svekkelse, og at det bygges opp et blokkerende høytrykk i våre nærområder, er dårlig kjent. Men når det skjer, resulterer det i en vinter som vi har sett i år.

Global temperaturutvikling

Hvor tar så lavtrykkene veien, når de ikke bringer varme og nedbør til våre områder? De går da gjerne nordover langs Grønlands kyster og inn i Arktis, eller østover godt sør for oss. Nettopp på grunn av mange stormer mot nord, var temperaturene på Grønland og over deler av Arktis rundt 5 grader over normalen (for tidsperioden 15. desember 2009 til 20. januar 2010, se figur). Det har også vært temperaturer godt over normalen i Nord-Afrika
og østlige deler av Middelhavsområdet i samme tidsperiode. Vintertemperaturen i Sør-Norge forteller derfor svært lite om global temperaturutvikling. Faktisk er januar 2010 den varmeste eller nest varmeste januar måned på den nordlige halvkule, og den varmeste
januar på global skala, siden de instrumentelle målingene startet på 1800-tallet.

 
TEMPERATURAVVIK JANUAR. Endring i global januartemperatur relativt til perioden 1979-2008 fra termometer på land og for havets overflate (blå farger) og fra satellitt (røde farger). Sirkler for januar 2010 (satellitt) og januar 2009 (bakketemperatur; målinger for jan 2010 er ikke klar ennå).


Endring i stormaktivitet

For mange sektorer er endring i framtidig stormaktivitet, det være seg antall stormer, stormenes intensitet eller midlere posisjon, av stor praktisk betydning. Per i dag er det ikke noe som tyder på vesentlig flere stormer i framtiden, selv om de sterkeste stormene kanskje kan styrkes noe. Dette, sammen med at det er lite sannsynlig at Golfstrømmen vil stoppe opp grunnet global oppvarming, er eksempler på gode nyheter fra klimaforskningen.

Når det gjelder systematiske endringer i lavtrykksbanen, er det for tidlig å konkludere om dette. Men teori og noen modellstudier indikerer at lavtrykksbanen kan trekke noe nordover i et varmere klima, med flere stormer langs norskekysten og havområdene utenfor som mulig resultat. Det er håp om at neste hovedrapport fra FNs klimapanel (i 2014) kan gi bedre informasjon om dette.

Selv om framtidig stormaktivitet ikke skulle øke, forventer vi økende nedbørsmengder vinterstid. En viktig grunn til dette er at varm luft kan holde på mer fuktighet enn kald luft. Høytliggende områder kan derfor få økte snømengder i framtiden, i alle fall inntil vintersesongens varighet blir vesentlig kortere enn i dag.

Inntil videre kan vi altså få noen gode vintre, selv om langtidsutsiktene spøker for snø og ski hvor normalvinteren i dag er kort og ustadig. For et framtidig Oslo-OL på natursnø, gjelder det å ikke vente for lenge med søknaden!

Mer om observert fortids- og beregnet framtidsklima i Norge på
www.nou-klimatilpassing.no.