Av Kim Andreassen, Kommunikasjonsavdelingen, UiB
For første gang blir hetebølger regnet som en klimarelatert katastrofe av FN. I 2003 omkom rundt 70 000 europeere av hetebølger i 16 europeiske land. Rundt 80 prosent av disse var personer over 75 år. I 2010 døde cirka 55000 russere av hetebølge.
Det viser det nye klimaatlaset Atlas of Mortality and Economic Losses from Weather, Climate and Water extremes (1970-2012), fra World Meteorological Organization (WMO), som er en del av FN-organisasjonen. Klimaatlaset styrker konklusjonene i FNs ekstremværrapport fra 2013.
Ekstremvær tar liv
– Vi kan nå dokumentere at ekstremvær tar liv, sier professor Asgeir Sorteberg ved Institutt for geofysikk og Bjerknessenteret for klimaforskning.
– Vi regnet med at ekstremvær ville føre til store økonomiske tap, men ikke til store katastrofer og dødsfall som følge av ekstremvær, legger han til.
Sorteberg la frem de nye rapportene fra klimaatlaset for Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, klimaforskere og universitetsledelse, tirsdag 19. august. Foto: Gudrun Sylte
Firedobling av katastrofer
Klimaatlaset viser at antall rapporterte hendelse som flom, storm, skred og tørke har firedoblet seg i løpet av de siste tiårene. Flom og storm står for de fleste hendelsene, og det er antall flommer som har økt mest.
– Noe av det viktigste politikerne kan gjøre i forhold til klimaendringer og ekstremvær er å lage gode varslingssystemer for katastrofer, sier Sorteberg.
Klimaatlaset viser at det økonomiske tapet på grunn av ekstremvær har femdoblet seg i løpet av de siste fire tiårene.
– Bare i perioden fra 2001 til 2012 var det globale tapet på rundt 5000 milliarder kroner. Det er flommene og stormene som står for de største tapene, sier Sorteberg.
Økt befolkning og mindre effektivitet
Når man sammenstiller FNs klimarapporter med det nye klimaatlaset, viser det seg at temperaturøkningene og klimaendringene skyldes at klimautslippene betydelig raskere enn før, til tross for betydelig økt satsing på fornybar energi.
– Utslippsøkningene skyldes dobling av velstand og dobling av folketall i løpet av de siste førti årene. I tillegg i bruker vi mer karbon for å produsere energi enn tidligere, sier Sorteberg.