Eystein Jansen
Professor/Direktør Bjerknessenteret for klimaforskning
Pål Prestrud
Seniorrådgiver CICERO Senter for klimaforskning
Denne kommentaren ble først publisert i GEO365.
Når vi debatterer med Ole Henrik Ellestad lurer vi alltid på hva slags debatt vi deltar i. For en akademisk debatt likner det lite på. En akademisk debatt skal være preget av kritiske og logiske tilnærminger, etterprøvbare forutsetninger, og at man forholder seg til det foreliggende datamaterialet og publikasjoner av god kvalitet. Det er det sjelden vi ser når Ellestad er på banen.
Temperaturen i Antarktis
La oss ta utgangspunkt i den debatten som har gått på Geo365 de siste ukene om temperatur-utviklingen i Antarktis. Den er illustrerende for hva Ellestad har å fare med. Det er ikke første gang Ellestad bastant har påstått av dette kontinentet avkjøles og at det strider mot den jevne økningen i atmosfærens innhold av CO2 dersom drivhusteorien er riktig. Han har gjort det i flere innlegg i andre medier også. Og medlemmene i foreningen Klimarealistene som han leder, har vært særdeles aktive med leserinnlegg i avisene og andre steder, der samme påstand framsettes.
For det første ligger det i påstanden en uetterrettelig framstilling av klimaforskningen. Det har aldri vært hevdet at hele kloden skal varmes opp likt eller at avkjøling ikke kan skje regionalt under en global oppvarming og økende CO2-nivåer. Det er som forventet at det er store regionale forskjeller. En eventuell avkjøling i Antarktis vil ikke stride mot teorien om at drivhusgasser er årsaken til global oppvarming.
For det andre er det lite som tyder på at det har blitt kaldere i Antarktis de siste tiårene. Vi (EJ) har redegjort for noen av de vitenskapelige publikasjonene (i gode fagfellevurderte tidsskrift) som foreligger fra de siste årene om temaet (for eksempel Geo365, 24.01.13), men det er flere andre også. Felles for dem er at de viser en oppvarming eller stabil temperatur over store deler av Antarktis, mens noen deler av kontinentet ser ut til å ha hatt en svak avkjøling.
Disse vitenskapelige resultatene har sine styrker og svakheter som de fleste andre, og må selvfølgelig tolkes med et kritisk blikk. Uansett gir de i hvert fall ikke noe grunnlag for å si uten forbehold at Antarktis avkjøles slik Ellestad gjør. Hva stiller så han opp med for å dokumentere sin påstand?
Han gjør ingen helhetlig vurdering av nyere oppdatert litteratur, men siterer fra en publikasjon som er 15 år gammel og som er vanskelig tilgjengelig fordi den er skrevet på polsk (eller er det russisk?), Så vidt vi kan skjønne er ikke alle tilgjengelige temperaturdata fra kontinentet inkluderte. Det er også vanskelig å vurdere om tidsskriftet har en god kvalitetssikring gjennom fagfellevurdering slik de fleste forskere ville legge vekt på. I et slikt tilfelle burde de skeptiske antennene til enhver forsker bli aktive. Dette minner svært mye om selektiv utvelgelse (cherry picking) av ett enkeltresultat som viser en ting, og ignorering av en stor mengde solide forskningsresultater som viser noe helt annet.
Videre presenter Ellestad upubliserte kurver uten noen form for analyse av data og som er hentet fra en enkeltpersons nettside som tidligere har vist seg å inneholde graverende faglige feil. Disse kurvene er hovedgrunnen til at han slår fast at Antarktis er avkjølt med 0.4 grader de siste 30 årene. Angivelig skal kurvene være baserte på de samme satellittdata som EJ presenterte på kart i innlegg på Geo365 den 24. januar som er tatt direkte fra den forskergruppen som analyserer disse data, men resultatene ser ut til å være forskjellige. Dette viser hvor varsom man skal være i bruken av upubliserte data hentet fra tilfeldige nettsider.
Til slutt i sin beviskjede presenterer Ellestad en temperaturkurve sammen med CO2-kurven fra Sydpolen som slutter i år 2000. En dataserie som slutter for 13 år siden fra ett enkeltpunkt forteller veldig lite om temperaturutviklingen på et helt kontinent.
Vi kan bare undre oss over at dette skal være tilstrekkelig til å neglisjere de mange vitenskapelige resultatene fra de aller siste årene som peker i en annen retning enn avkjøling og som er publiserte av gode forskergrupper i de beste tidsskriftene. Om Ellestad skal få rett i sin påstand, må det først publiseres et solid vitenskapelig grunnlag for den. Det er langt unna det nå.
Et mønster i debatten
Diskusjonen om temperaturene i Antarktis minner om den en av oss (PP) hadde med Ellestad da han høsten 2010 deltok på NRK TVs Debatten og hevdet at det hadde vært lettere for Børge Ousland å seile rundt Polhavet - som han nettopp hadde gjort - på 1930-tallet, fordi den gang var det varmere og mindre is i Arktis enn nå. PP la fram det han kjente til av nye solide vitenskapelige publikasjoner som viste at Ellestad ikke hadde dekning for sin påstand, og utfordret han på forskning.no til å legge fram sin dokumentasjon. Også den gang var dokumentasjonen 10-15 år gamle vanskelig tilgjengelige rapporter som åpenbart ikke inkluderte alle data, dataserier fra en målestasjon på Grønland, og et par anekdoter fra ishavsskippere som hadde observert lite is. Opp mot dette står flere publiserte studier av isutbredelsen i tiden før satellittmålingene som viser at det ikke var like lite is som i dag på 30-tallet. Ellestads neglisjering av faglitteratur som ikke støtter hans forutinntatte oppfatninger, og mangel på vitenskapelig dokumentasjon er påfallende. Og det er et mønster i dette. Det går igjen i omtrent alle de skriftlige debatter Ellestad deltar i.
Et annet eksempel er Ellestads neglisjering av de klare langsiktige trendene i den globale oppvarmingen. Han fokuserer på utvalgte korte intervall der naturlige svingninger demper den langsiktige trenden. Han referer utdrag fra artikler uten å nevne at de samme artiklene konkluderer helt annerledes om datamaterialet enn han selv gjør, slik han gjorde i diskusjonen med EJ om havstigning. Når havstigningen så tar fatt igjen og følger den langsiktige trenden, forblir det ukommentert fra Ellestads side. Han beregner temperaturtrend ved å velge seg ut et spesielt år som utgangspunkt, selv om det å bruke alle andre omliggende år som utgangspunkt gir andre resultat og viser fortsatt oppvarming.
Han ignorerer både satellittmålingene som viser at drivhuseffekten øker, og de solide målingene av den kontinuerlige opphopningen av varme i verdenshavene ned til over 2000m vanndyp. Om Ellestad skulle ha rett, og alt styres av naturlige svingninger skulle ikke dette skje. Da ville vi ikke ha en kontinuerlig opphopning av varme i jordsystemet, men bare en omfordeling mellom hav, is og atmosfære. Dessverre for Ellestad viser objektive målinger at så ikke skjer. Tvertimot øker varmemengden både i havet, på landjorden, i den nedre atmosfæren, isbreene og innlandsisen smelter og permafrosten blir varmere. Men dette helhetlige bildet blir naturlig nok ikke gjengitt av Ellestad i hans “klipp og lim” aktivitet.
Snødekket på den nordlige halvkule
Ellestad gjør et stort poeng av at EJ angivelig er selektiv når han presenterer data for endringer i snødekket på den nordlige halvkule om våren da det er store endring, men ikke om vinteren da det ikke er noen endring. For legfolk er det mest naturlig å velge vinterdata når snømengde skal karakteriseres i følge Ellestad.
For oss er det logisk å bruke perioden for endringer når det er endringer som skal beskrives. Det er godt dokumentert at det er om våren. Ellestad kan da ikke mene at vi skal si at det ikke er endringer i snødekket på den nordlige halvkule med henvisning til vinterdata? Våren er dessuten den mest interessante perioden fordi det er da snødekket har størst effekt på albedo/klima (solinnstrålingen er som kjent langt høyere i disse områdene i mai og juni en senhøstes og om vinteren) og på de økologiske systemene (lengre vekstsesong har stor effekt på plantevekst og gjengroing av tundraen). Endringene i Arktis ser dessuten ut til å være dramatiske: “The rate of loss of June snow cover extent between 1979 and 2011 (- 17.8% per decade) is greater than the loss of September sea ice extent (-10.6% per decade) over the same period” (Derksen and Brown 2012. Geophysical Research Letters vol. 39). I denne perioden er det blitt 20% mer vegetasjon på den arktiske tundraen i følge satellittmålinger.
Isen i Arktis
Det tar lang tid og det må brukes mye plass på å gjendrive Ellestads påstander, men la oss helt til slutt bruke litt tid på hans mantra om at det er de naturlige variasjonene som dominerer også de siste tiårenes klimaendringer. Ellestad skriver for eksempel om Jansen og Prestrud at «De tolker resultatene i lys av beregningsmodellene og tillegger ikke observasjonene tilstrekkelig vekt». Det Ellestad sier er tull. For oss er det observasjonene og publikasjonen av dem på en god vitenskapelig måte som teller mest. Vi er begge forskere som har vår bakgrunn i empirisk forskning, og vet godt etter 15-20 feltsesonger på Svalbard og tokt i farvannene rundt (PP), og fra en rekke månedslange tokt til havs (EJ) (hvor mange har Ellestad?) forskjellen på data/harde fakta og modellberegninger. Men modellberegningene er nyttige fordi de kobler teori og observasjoner sammen, og gir oss forståelse for klimasystemets dynamikk.
I følge Ellestad er det en naturlig intensivering av Golfstrømmen som er ansvarlig for smelting av havis i Arktis de siste årene. Vi kjenner ingen som avviser at det er naturlige dekadiske variasjoner i innstrømmingen av vann til Polhavet. I sitatet Ellestad (Geo365 oppdatert 7. februar) selv presenterer for å dokumentere sine påstander står det «The magnitude of this warming (Polhavet utenfor Eurasia i 2007) is unprecedented (=savner sidestykke) in the history of regional instrumental observation».
Nettopp! Det er jo det som er hele poenget. Flere studier viser at det vannet som nå strømmer inn i Polhavet er varmere enn tidligere (se for eksempel figur i PPs innlegg 11. januar). De naturlige svingningene i klimaet går sin gang på toppen av den oppvarmingen drivhusgassene forårsaker. Det innebærer også at disse svingningene periodevis kan svekke eller forsterke oppvarmingen fra drivhusgasser.
Hvor kommer den økte varmen i havoverflaten fra? Det er en logisk brist når det hevdes at innstrømming av varmere vann skal være i strid med at det er global oppvarming og drivhusgasser som er årsaken til smeltingen av havis. Isen i Arktis smelter dessuten mange andre steder enn der den er i direkte kontakt med den innstrømmende Golfstrømvannet, og snødekket på land over store deler av Arktis smelter tidligere og det er mindre snø enn før. Følgelig er det også andre faktorer som bidrar til meltingen. Oppvarmingen av atmosfæren i Arktis har gått 2-3 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og som kjent smelter is når det blir varmere. Så får det bli opptil forskningen å avgjøre om det er økt varme i havet eller i atmosfæren som bidrar mest til smeltingen av snø og is.
Ellestad har hårdnakket og gjentatte ganger hevdet at en sterk storm i august var en hovedårsak til at det ble målt minimums isutbredelse i september 2012. Det har han gjort uten dokumentasjon og uten at han har noen form for kompetanse på området. Nå er den første vitenskapelige studien av dette publisert. Zhang et al. 2013 (The impact of an intense summer cyclone on 2012 Arctic sea ice retreat, Geophysical Research Letters, in press) konkluderer med at stormen bare bidro til 4.4 % av isreduksjonen og videre at «Thus without the storm, 2012 would still have produced a record minimum”.
Naturlige svingninger
Ellestad spør lett retorisk hvorfor ikke naturlige endringer er årsaken til den oppvarmingen vi har nå, når det må ha vært tilfelle ved tidligere oppvarminger. Det foreligger store mengder publiserte studier fra forskjellige anerkjente forskningsgrupper som konkluderer med at sykliske endringer i havstrømmene i Atlanteren eller andre naturlige endringer ikke har vært en dominerende årsak til jordens klimaendringer og havisens reduksjon de siste årene slik Ellestad hevder. Det er vanskelig å finne vitenskapelige resultater som peker i en annen retning. Vi foreslår at Ellestad begynner å lese disse publikasjonene. Her er et lite utvalg han kan begynne med:
Del Sole et al. 2011. A significant component of unforced multidecadal variability in the recent acceleration of global warming. Journal of Climate 24.
Keenlyside et al. 2008. Advancing decadal-scale climate prediction in the North Atlantic sector. Nature 453.
Notz and Marotzke 2012. Observations reveal external driver for Arctic sea ice retreat. Geophysical Research Letters 39.
Ring, M.J. et al. 2012. Causes of global warming observed since the 19th century. Atmospheric and Climate Sciences 2: 401-415.
Sedlacek and Knutti 2012. Evidence for external forcing on 20th century climate from combined ocean-atmospheric warming patterns. Geophysical Research Letters 39.
Swanson et al. 2009. Long-term natural variability and the 20th century climate change. Proceedings of the National Academy of Sciences 106.
Wu et al. 2011. On the time-varying trend in global-mean surface temperature. Climate Dynamics 37.