– Forholdet mellom vitenskap, politikk og offentlighet er i endring. Subtile trusler og direkte angrep på vitenskap blir stadig mer utbredt, sier Henning Åkesson, postdoktor ved Stockholms universitet og Bolinsenteret for klimaforskning, Sverige.
"Falske nyheter, klimafornekting og anti-vaksinasjonsbevegelsen er noen symptomer i vår tid. Begynnende forskere er ikke trent til å håndtere dette nye landskapet."
Som svar på denne nye virkeligheten har han og Øyvind Paasche, som jobber ved Bjerknessenteret for klimaforskning og NORCE, skrevet en oppfordring til den kommende generasjonen i AGU-magasinet Eos.
Studentene må bli opplært til å svare
– Ting vi tidligere har tatt for gitt, som vitenskapelig frihet, blir nå utfordret av makthavere. Det er stadig flere eksempler, fra land som USA, Tyrkia og Ungarn, på at vitenskap og individuelle forskere utfordres på uheldig og sensurerende måter, sier Paasche, om det han kaller en uheldig utvikling.
– Det vitenskapelige samfunnet må tenke to ganger om hvordan vi utdanner og forbereder kommende forskere for hvordan vi bedre kan takle denne nye virkeligheten.
Så hvilke tiltak må elever og utdanningsinstitusjoner ta for å møte denne fremtiden? Hvilke verktøy er nødvendig for å beskytte fakta fra å bli endret? Vitenskapelig integritet og etikk fortjener mer oppmerksomhet, men implementering av dette i eksisterende kurs er sannsynligvis ikke ambisiøst nok.
– Studentene må læres hvordan man identifiserer og håndterer politisk og kommersielt press, slik at man vet hvordan man skal reagere. Det er ikke bare studenter som ønsker å bli akademiske forskere som må ha denne kunnskapen, men alle som bruker fakta og data for å gjøre beslutninger, sier Åkesson.
Vitenskap og demokrati henger sammen
De snakker ikke bare om vitenskapsutdanning, men om demokratiet i videste forstand. Uansett hvor politisk ubeleilig det måtte være, har offentligheten rett til å vite hva fakta er – dette er et tema som bør bekymre alle.
– Enhver som ønsker at regjeringer skal handle basert på fakta i stedet for fiksjon, alle som ønsker å bruke kunnskap for å skape trygge og velstående samfunn. Og alle som tror på demokrati, sier Åkesson.
– Hvis vitenskapen er under press, så er demokratiet det også, forteller Paasche.
– Vi lever i en verden der teknologi og vitenskap er vevd dypere inn i stoffet i vårt samfunn enn noen gang før. Hvis én utfordres, så utfordres også den andre. Å stå opp mot angrep på vitenskapen er nødvendig, og noe forskere i de nordiske landene gjenkjenner, som det fremgår av støttebrevet vi lanserte i 2017.
– Ting kan forandre seg til det bedre igjen, men til da må studentene bli utdannet i hvordan de skal forsvare sin integritet og hvordan de skal håndtere potensielt press fra myndigheter som ikke nødvendigvis gjenkjenner vitenskapens verdi.