Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Isens tilbakegang i området rundt Bergen. Gule linjer: rekonstruerte ismarginer. Svarte linjer: skuringsstriper fra breen. Illustrasjon: Eva Bjørseth

Då istida på vestlandet endte

Vest-Noreg og Grønland fulgte den same kursen mot slutten av istida. Så delte hendingsforløpet seg i to. Jan Mangerud skriv om ein ny studie av isens tilbakegang på vestlandet.  

Body

Skrevet av Jan Mangerud frå Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.

Vest-Noreg og Grønland såg nesten identiske ut over ein lang periode for nokre få tusen år sidan, då båe område først var under isdekke, og ismarginen byrja å trekke seg attende mot slutten av istida. Men vegane skilte seg der; tilbaketrekkinga stansa, og Grønlandsisen blei ved, der isen på vestlandet trakk seg tilbake, og forsvann fullstendig.

I ein ny artikkel beskriver vi isflyten basert på målingar av nesten 3000 skuringsstriper (slipte spor i grunnsteinen, skapt av stein ført med på undersida av breen), og til vår store overrasking fulgte ikkje isflyten dalane og fjordane der isen var på sitt tjukkaste. På den nesten 1000 meter høge Gullfjellet, innanfor Bergens bygrenser, viser skuringsstripene bevegelse mot vest. Men når islaget vart tynnare, fulgte det ikkje berre fjordane, men kalva raskt i mange fjordar.

Vi har klart å datere tilbaketrekkinga av ismarginen med nesten tiårig oppløysing, ved å korrelere datert havnivå med ismargin-avsetjingar. På kartet viser vi eit eksempel nært Bergen.

Ice age retreat
Isens tilbakegang i området rundt Bergen. Gule linjer: rekonstruerte ismarginer. Svarte linjer: skuringsstriper fra breen. Illustrasjon: Eva Bjørseth

Dei gule linjene viser den rekonstruerte ismarginen, markert med alder i år før notid (BP), og dei korte svarte linjene viser skuringsstripene. Dei eldste skuringsstripene langs byfjorden som strekker seg mot vest, er datert til 11 570 år før notid.

Yngre skuringsstriper peiker mot fjorden, frå nord på Askøy nord for fjorden, og frå sør inn i fjorden på sørkysten.

Desse retningane visar at det mellom 11 560 og 11 550 år før notid var ein kalvende bre i Byfjorden i Bergen. Denne kalvende breen utvikla seg så raskt fram mot 11 500 og 11 490 år før notid, at tilbaketrekkinga på land og i grunnare område ikkje klarte å halde følgje. Resultatet var at eit større isdekt område vart liggande isolert sør for fjorden.

Tysse
Terassen på Tysse i Samnanger, markert med høgde over havet. Sand og grus på terassen vart avsatt av ei smeltevannselv framfor isbreen som fylte dalen. 

Gjennom kystlinje-diagram og posisjon av ismarginen er denne datert til 11 390 år før notid. Foto: Jan Mangerud, 1975.

Is er is; den veit ikkje skilnaden på Noreg og Grønland. Men å forstå breens tilbaketrekking på vestlandet, kan hjelpe til med å forstå framtida til Grønland, i ei varmare verd.

Slutten av istida er Noregs fødsel. Etter å ha vore tildekt av is i tusenvis av år, vart landskapet opna for tilstrøyming av planter, dyr og menneske. Å beskrive og forstå klima og breane si utvikling i overgangen frå den siste istida til vår varme periode er grunnleggjande for å forstå vårt noverande landskap.

Referanse

Mangerud, J., Hughes, A.L.C., Sæle, T.H., Svendsen, J.I., 2019. Ice-flow patterns and precise timing of ice sheet retreat across a dissected fjord landscape in western Norway. Quaternary Science Reviews 214, 139-163