Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

The Nansen Legacy

2 results

Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen

Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen gudrun ons, 02/10/2021 - 16:26 Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen

Den 11. februar er den internasjonale dagen for kvinner i forskning 




Det er flere studier som viser fordeler ved kjønnsbalanse på arbeidsplassen. Likevel er man langt fra en slik situasjon i naturvitenskapen i dag. Dette paradokset vil Erica Madonna nå ha med seg kollegaer for å diskutere.

– Hva kan vi gjøre for å komme nærmere målet, spør hun.

Erica Madonna er forsker ved GFI, UiB og Bjerknessenteret og nestleder for areidsgruppe «fysiske drivere» i Arven etter Nansen.

På lunsjseminaret vil Dr. Audine Laurian ved det tyske forskningssenteret Waves to Weather. presentere et prosjekt for å fremme kjønnsbalanse og gode rollemodeller for studenter og vitenskapsmiljøet.  

Se også Equal Opportunity lunch seminar 

 

Forsker og nestleder i Arven etter Nansen

I Arven etter Nansen er Erica Madonna i dag nestleder i arbeidsgruppen som undersøker koblinger mellom hav og atmosfære.

I forskningen sin jobber hun med å analysere klimamodeller og observasjonsdata for å forstå klimaendringer i Arktis, slik som stormtilfeller i Barentshavet. En tidligere hypotese har foreslått at stormer vil følge iskantens tilbaketrekning mot nord.

I et forskningsarbeid publisert i november i fjor, viser Madonna og kollegaer at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. De viser at sjøisens tilbaketrekning har liten effekt på antall stormer som når inn i Arktis. Jetstrømmene høyt oppe i atmosfæren, fungerer som en motorvei som stormene reiser av gårde på. Forskningen deres viser at det snarere er jetstrømmenes retning og plassering som avgjør hvor mange stormer som reiser inn i Barentshavet, enn plasseringen av iskanten.

Les mer om dette her: What controls cyclone variability in the Barents Sea  

 

– Vær tålmodig og produser god forskning

Gjennom sin tid som master- og ph.d.-student opplevde Erica Madonna fra tid til annen å bli oversett.

– Det kunne for eksempel være på en postersesjon sammen med andre studenter. Jeg kunne stille seniorforskerne spørsmål, og oppleve at svaret ble gitt mens de kun snakket til mine mannlige kollegaer, forteller hun.

For henne ble løsningen å være tålmodig og produsere god forskning. Det var spesielt på de mindre konferansene og workshopene hun likte seg, der det var nok tid for diskusjon og interaksjon mellom forskerne.

 

Sakte endring

Et av problemene med kjønnsubalanse i forskningen, er at det av naturlige årsaker tar lang tid å endre balansen i toppstillingene.

Statistikken for norsk akademia fra desember 2020, viser likevel at man er på rett spor. I en sammenligning av kvinner og menn i vitenskapelige stillinger med ti års mellomrom, i 2009 og 2019, går det fram at kvinner har klatret oppover på forskningsstigen blant forskerstillingene. Det gjelder særlig i Universitets- og høyskolesektoren.

Både i 2009 og 2019 var kvinner i flertall på ph.d.-nivå, mens menn var klart i flertall i stillinger på professornivå. Men spesielt for i UoH-sektoren er det en positiv utvikling mot mer balanse.

skjema over kjønnsbalanse i akademia
A = professor og forsker 1, B = førsteamanuensis og forsker 2, C = Postdoktor og forskere med mindre enn fem år etter doktorgrad, D = ph.d.-studenter og vitenskapelige assistenter.

Se statistikken Kjønnsbalanse i forskning hos Nifu.no fra desember 2020

beskrivelse i statistikk Statistikken over gjelder for akademia sett under ett. Ser man derimot på de ulike fagsektorene, er bildet annerledes.

For de naturvitenskaplige fagene er det fremdeles et stort spenn, og da særlig i toppstillingene.

 

Tips til seniorforskere

Erica Madonna viser til mange fordeler ved kjønnsbalanse på arbeidsplassen, der blandete grupper kan være mer produktive, kreative og innovative.

Hun håper både menn og kvinner vil bidra i neste ukes lunsjseminar, siden problemstillingen best kan diskuteres fra flere synspunkt.

 

Den arktiske sjøisen er i bevegelse heile året. Den utvidar seg til sitt ytterste i mars, og når sitt minimum i september. Variasjonane gjennom året, og frå år til år, beror på vind, vær, og havstraumane. Men Arktis er i endring.