Dette forteller Are Olsen, en av hovedpersonene bak prosjektet, i forbindelse med lanseringen av den tredje versjonen av SOCAT (The Surface Ocean CO2 Atlas). Databasen inkluderer nå 14,5 millioner målinger av CO2 konsentrasjonen i overflaten av alle verdenshav, fra 1957 til 2014.
- Forskere har hatt en tendens til å holde sine data skjult helt frem til sin egen publikasjon, og gjerne etter det også, men nå er SOCAT med på å snu denne trenden, forklarer Olsen.
Gjennom de siste årene har databasen opparbeidet seg ett solid kvalitetsstempel. Det globale karbonprosjektet (Global Carbon Project) har tatt i bruk databasen til sine årlige beregninger av karbonutslipp og -opptak og dette har bidratt til at forskere nå ønsker å ha med sine målinger i SOCAT.
Gjensidig tillit
SOCATs unike arbeidsmodell bygger på gjensidig tillit mellom prosjektet og forskere. Arbeidet er en toveisprosess der begge parter får utbytte av samarbeidet. Forskere får mulighet til å bidra når deres data blir brukt i publikasjoner, samtidig som datamaterialet er tilgjengelig for alle.
- Gode data gir anerkjennelse i SOCAT, og dette gjør at folk stadig kommer til å forbedre målingene sine. Mer presise målinger vil også gjøre databasen bedre, forteller Olsen.
SOCAT er fritt tilgjengelig på internett, og dette har skapt noen tilfeller der forskerne som har samlet inn data ikke har blitt skikkelig kreditert i enkelte publikasjoner. - Vi ber derfor brukere kontakte forskere som har samlet inn kritiske data og invitere dem til å ta del i sine studier, sier Olsen. Han forteller videre at SOCAT er i dialog med vitenskapelige magasiner for å gjøre dem oppmerksom på at skikkelig kreditering av dem som har samlet inn dataene er et kriterium som bør inngå i fagfellevurderingen når data hentet fra SOCAT benyttes.
Deling av kunnskap
Målingene må gjennom en nøye kvalitetssikring før de blir innlemmet i databasen, og dette sikrer SOCATs kvalitet. Kvalitetsstempelet er også et viktig insentiv slik at flere tørr å bidra.
- Vi må bli mindre redde for å dele kunnskapen og dataene vi opparbeider oss, og fokusere heller på å forbedre kvaliteten og bredden på forskningen. Gjennom samarbeid har vi større mulighet til å skape en kvalitativt sterk og bred kunnskapsbase. Vi håper at forskere blir inspirert til å bruke SOCAT-modellen i utviklingen av flere åpne og globale forskermiljø, avslutter Olsen.
Databasen vokser stadig, og neste år åpnes ett interaktivt system for opplasting av målinger. Slik kan forskerne selv laste opp data til databasen. Dette vil gjøre arbeidet lettere, mer effektivt og det begrenser kostnadene. Fra juni 2016 vil det lanseres nye versjoner av SOCAT årlig.
Les mer om SOCAT her: http://www.socat.info/