Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Friederike Fröb, ph.-student ved UiB og Bjerknessenteret og Are Olsen, forskningsleder for SNACS, krysset Nord-Atlanteren i april i år. Se bildefortellingen fra toktet her. Foto: Tor de Lange. 

På sporet av den subpolar gyre

Forskerne i prosjektet SNACS legger ut på tokt gjennom Irmingerhavet, for å fange et vidt spekter av data fra vannsøylen.  

Body

Når G.O Sars fredag like etter påske legger ut fra Torshavn på Færøyene, er skipet lastet med bergenske forskere og nøye uttenkt laboratorieutstyr. Turen går tvers over havet mot vest, helt til sørspissen av Grønland. Det er april og røff sjø. Fremdeles vintersesong - men det er også poenget. Datasett fra havet i vintersesongen har forskerne ikke hentet inn tidligere. Det gjør kartleggingen unik.

I Irmingerhavet, sør for Island og øst for Grønland, går en stor havsirkulasjon mot klokken, som vindene i et lavtrykk. Det er den subpolare gyren, her synker kaldt vann ned og danner dypvann som strømmer sørover mot Ekvator. I denne prosessen forsvinner også karbonrikt vann ned i dypet, og lagrer på en måte karbon dypt nede. Samtidig får overflatevannet mer kapasitet til å fange opp mer CO2 fra luften. 

Friederike Fröb, phd-student i forskningsprosjektet SNACS, synes toktet er interessant spesielt fordi man henter inn et så vidt spekter av informasjon fra vannsøylen og sedimentkjerner.

– Vi måler både dypvannsdannelsen og hvor mye karbon som blir dratt ned i dypet. Vi måler også koblingen mellom De nordiske hav og Nord-Atlanteren, sier Fröb. 

Se forskernes bildefortelling fra toktet under, eller i Exposure.

 


SNACS by Bjerknessenteret on Exposure