Tori Pedersen

Forsker Willem van der Bilt ble overrasket over resultatet i et prosjekt der de så på storm i et Arktis med mindre havis. Det viste nemlig det stikk motsatt av det de forventet.  

Ved å dykke ned i eldgamle rester av pollen bevart i sediment fra innsjøer på Kerguelen, kan Maaike Zwier og hennes medforfattere si noe om hvordan vinden oppførte seg nesten 12 000 år tilbake i tid. Interessen for pollen startet hjemme i Nederland. 

Beslutningsprosesser i ulike sektorer som matsikkerhet, energi og klimatilpasning har god nytte av prediksjoner på sesong-til-dekadiske tidsskala. Garcia Olivas avhandling bruker den norske klimavarslingsmodellen (NorCPM) og bidrar dermed til utviklingen av NorCPM og til fremtidige strategiske valg i jordsystem modellering.

Klimaet og de vestlige vindene i sub-Antarktis er variable, men hvordan de har oppført seg over lange tidsskalaer er usikkert. I sin avhandling avdekker Maaike Zwier hvordan Vestavindsbeltet har skiftet i både styrke og posisjon over de siste 12 000 årene. 

Korleis påverkar klima helsa vår? Og omvendt? For å finne fleire svar samla Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret kollegaer som ynskjer å finne koplingar mellom klima og helse, for å utvikle forskings- og utdanningsprosjekt.  

En felttur til Kerguelen i desember 2019 har resultert i flere forskningsstudier. Talin Tuestad og Jarle Børve Sleire fra Institutt for geovitenskap ved UiB og Bjerknessenteret har jobbet med morener og sedimentkjerner fra den forblåste øya.  

Dei varar lenger, er varmare og oppstår oftare. Silvana Gonzalez flytta til Bergen for å forske på marine hetebølger langs norskekysten. 

Som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, reduseres havisdekket i Arktisk raskt. Vi er avhengige av gode beskrivelser av både havis og klimasystem under liknende forhold i fortiden for å forstå konsekvensene av et fremtidig "blåere" og isfritt Arktis.

Norge har gått fra å være et land med stabilt havnivå til et land med stigende havnivå. - Vi må forholde oss til havnivåstigning, sier forsker Kristin Richter.  

Strømningsfeltet i atmosfæren er komplekst og utfordrende å måle. Konveksjon er ansvarlig for å transportere varme og fuktighet fra overflaten og oppover gjennom atmosfæren og kan forårsake skyer, regn og kraftige tordenvær. For å observere og studere dette atmosfæriske fenomenet utforsker avhandlingen den kreative bruken av laserteknologi.