Siden siste istid for 11 700 år siden har breene variert i størrelse som en respons på forandringer i klimaet. I hovedsak er det forholdet mellom sommertemperatur og vinternedbør som bestemmer om breen vil vokse frem eller gå tilbake.
Under middelalderen førte varmere somre og lite vinternedbør til at mange breer i Norge var mindre enn i dag.
Denne perioden ble etterfulgt av et kjøligere klima fra om lag 1350 og vi fikk en kraftig vekst av breene, kjent som den lille istiden. På midten av 1700-tallet hadde de fleste breene i Vest-Norge nådd sin største utbredelse siden slutten av siste istid. Årsaken til breveksten under den lille istid en var en kombinasjon av kalde somre og nedbørsrike vintre.
I dagens situasjon venter vi å få mer nedbør, men det snør ikke nok til å kompensere for høyere sommertemperatur. Effekten på de norske breene er likevel mindre enn ellers i verden.
Hva er en isbre?
Ifølge den svenske glasiologen Hans Wilhelmsson Ahlmann kan en isbre defineres som en masse av snø og is som i hovedsak ligger på land, og som er, eller har vært, i bevegelse. Isbreer er altså mer eller mindre permanente ansamlinger av is og hard snø som har en tilstrekkelig tykkelse og tyngde til å bevege seg på grunn av sin egen vekt.
Snø må vanligvis ligge i 10–15 år før den omdannes til breis og senere til en isbre.
Breers volumendring og frontvariasjoner
Breers volum kan sees på som et regnskap der inntekten (nedbør i form av snø) og utgiften (smelting på grunn av høy sommertemperatur) bestemmer massebalansen fra år til år, det vil si om breen øker eller minker i volum og masse.
I år med positiv massebalanse akkumulerer breen mer snø, som så omsettes til is, enn volumet som smelter bort om sommeren. Er nedsmeltingen om sommeren større enn tilveksten om vinteren, blir årsbalansen negativ. Når brefronten flytter seg, skyldes det endringer i breens massebalanse.
Det finnes i hovedsak to typer bredata
- Massebalansedata som er basert på målinger.
- Frontendringer som fastsettes på bakgrunn av historiske hendelser, morenerygger, kartlav og direkte målinger.
Breers reaksjonstid
Brefronten har en forsinket reaksjon i forhold til klima. Tidsforskjellen gjenspeiler tiden det tar fra effektene av en økning eller minking i breens årlige balanse når breens front. Reaksjonstiden er derfor lengre for større enn for mindre breer, og lengre for polare breer enn temperte breer. Breefrontens reaksjonstid påvirkes blant annet av breunderlagets helning, istykkelse og istemperatur.
Ikke rester av istiden
Forskere ved Bjerknessenteret har studert isbreer i mer enn 30 år og kommet frem til at de fleste isbreene i Norge har vært bortsmeltet minst én gang etter siste istid. Denne perioden var for cirka 8000–6000 år siden. Forskerne har hovedsakelig brukt sedimentkjerner fra innsjøer i nærheten av breene til å rekonstruere brevariasjoner. Breforskning kan hjelpe til å forstå og teste ut klimamodeller.