Det nordlige Barentshavet er det området i Arktis med raskest klimaendring, i form av økt overflatetemperatur og redusert konsentrasjon av sjøis i vintermånedene.
Dette havområdet er isdekt om vinteren fordi det har en lagdelt vannsøyle dominert av kaldt arktisk vann i øvre del. Det varme atlantiske vannet som strømmer inn i Arktis er saltere, og dermed tyngre, og blir liggende under det arktiske laget.
Det er et åpent spørsmål om det atlantiske laget likevel bidrar til tapet av sjøis i Arktis. I motsetning til det sørlige Barentshavet, som har et atlantisk klima, er det nordlige Barentshavet et arktisk havområde med is-assosierte arter og sårbare marine pattedyr.
Havforskningsinstituttet har i samarbeid med russiske PINRO, gjennomført årlige overvåkninger av Barentshavet siden 1970. I doktorgradsarbeidet har Lind brukt observasjonene av temperatur og saltholdighet i dette historiske datasettet til å beskrive hvordan de ulike vannlagene i det nordlige Barentshavet har variert og utviklet seg gjennom de fem siste tiårene.
Hun har også forsket på samspillet mellom de ulike vannlagene og isdekket. Arbeidet viser at en dyp innstrømning av atlantisk vann til Barentshavet fra nord fører til en oppvarming i det atlantiske laget, på grunn av generell temperaturøkning i det atlantiske vannet og at østlige vinder trolig bidrar til økt innstrømning.
Men det arktiske laget avgjør i stor grad hvor mye blanding det blir med det atlantiske laget. Et relativt ferskt arktisk lag vil effektivt begrense blandingen og hindre at varmt vann blandes opp fra det atlantiske laget, og kan dermed bidra til å bedre forholdene for sjøis-produksjon om vinteren.
Dette arbeidet dokumenterer at det arktiske laget spiller en nøkkelrolle i samspillet mellom den øvre og den nedre delen av vannsøyla, og kan være nyttig for å forstå de raske klimaendringene i dette arktiske havområdet.