Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

EastGrip

4 results

Med pasjon for Grønlandsisen

Med pasjon for Grønlandsisen Ellen Viste ons, 07/08/2020 - 16:04 Med pasjon for Grønlandsisen Første gang Anne-Katrine Faber dro til Grønland var det som turistguide. Nå forsker hun på hvor Grønlandsisen kommer fra. Her får du hennes istips

Danske Anne-Katrine Faber er forsker ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Der forsker hun på grønlandsk snø og is.

Innlandsisen på Grønland og i Antarktis er arkiver av fortidens klima. At det er mulig å lage kurver over temperaturen på jorden langt bakover i tid, skyldes blant annet man har boret i isen og hentet opp flere hundre tusen år gammel is.

Stoffer i luftbobler og i selve isen gjenspeiler klimaet da snøen falt. Ofte analyserer isforskerne isotoper, som er varianter av de samme atomene eller molekylene. 

Anne-Katrine Faber vil finne ut hvordan været påvirker snøen som faller på Grønland, både før den lander og etter at den har lagt seg.

Hvorfor gjør du dette?

– Man må kjenne nåtiden for å forstå fortiden. For å kunne tolke klimainformasjonen i iskjerner riktig, må man ta hensyn til at vanndamp fra ulike steder har ulike kjennetegn. Jeg bruker en modell som sporer snøen bakover til da vannmolekylene fordampet. 

Hva har du funnet ut?

– Om sommeren kommer fuktigheten som blir til nedbør på Grønland vestfra, fra Nord-Amerika. Om vinteren kommer den fra Nord-Atlanteren. Snø ulike steder på Grønland har heller ikke samme kilde. Nær Baffin Bay dannes snøen ofte av vanndamp fra nordvest, mens iskjernene fra Sørøst-Grønland inneholder mer vann fra de nordiske hav. 

Selv etter at snøen har falt, påvirkes isotopene i den av luften over, særlig når det er klarvær. Klimasignalene man finner ved å måle isotoper i iskjerner vil dermed også være påvirket av været. For å kunne tolke dem, må vi vite hvordan.

Skal du til Grønland i sommer?

– Nei. Jeg har vært på Grønland åtte ganger, de tre siste somrene på forskningsstasjonen EastGRIP. I år er all aktivitet avlyst, men jeg skulle uansett ikke reist. Etter fire sesonger med målinger av snø og vanndamp, har vi masse data.

Finner dere noe i snøen?

– Selv etter at snøen har falt, påvirkes isotopene i den av luften over, særlig når det er klarvær. Klimasignalene man finner ved å måle isotoper i iskjerner vil dermed også være påvirket av været etter at det snødde. For å kunne tolke iskjernene, må vi vite hvordan.

Hvordan ble du grønlandsisforsker?

– Jeg jobbet som turistguide i Narsarsuaq i 2009 og i Illulisat i 2010. Som masterstudent ved Center for is og klima i København, fikk jeg mulighet til å være med på feltarbeid på iskjernestasjonen NEEM i 2012. Den sommeren var det ekstremt varmt. Det regnet over innlandsisen, og vi sank i snøen der det vanligvis er helt hardt, flatt og kaldt. I 2015 var jeg med og pakket ned NEEM før den ble slept tvers over isen til det som ble EastGRIP. 

Hva liker du best ved grønlandsisen?

– Det som fascinerer meg mest, er at iskjernene naturlig lagrer informasjon om klimaet. Naturen er kul. 

Har du en annen is å anbefale?

– Fløteis med pasjonsfrukttrekk. Den minner om Københavnerstang, en dansk is, skjønt den har ananastrekk. 

 

Isbreene inneholder verdifull kunnskap om fortidens klima, skriver Anne-Katrine Faber i Bergens Tidende.