I dag åpner statsminister Erna Solberg den nyrenoverte Vestfløyen på Geofysisk Institutt, som gjør at Bjerknesforskere endelig kan samles i et eget bygg. Bjerknessenteret har vokst til å bli et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre og har med seg på laget forskere fra 37 nasjoner.
– Vi ønsker oss flere forskere som er helt i toppen på sitt fagfelt. Det har dere allerede klart. Dere tilhører den eksklusive gruppen av fremragende norske fagmiljøer, sier Solberg i sin tale under åpningen.
Les også: Statsministeren åpnet klimaklynge
Bjerknessenteret kan skilte med utvikling av en global klimamodell, som eneste i Norden, en rekke publikasjoner i de mest anerkjente tidsskriftene som Nature og Science, og ikke minst bidrag til FNs klimarapporter, som vant Nobels fredspris i 2007.
Et paradis for nyutdannede
Abdirahman Omar er forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret. Han kom alene fra Somaliland til Norge som flykning da han var 21 år, og tok mastergrad i fysikk ved UiB. For ham var Bjerknessenteret en døråpner for en lang akademisk karriere.
– Jeg var den første som disputerte med doktorgrad på Bjerknessenteret i 2003. For en nyutdannet ph.d.-kandidat som meg var det som å komme til paradis. Her var mange spennende prosjekter og aktiviteter, internasjonale problemstillinger og mange unge forskere, forteller Abdir.
Russiske Tamara Trofimova kom til Bjerknessenteret for tre år siden. Hun ble ansatt som ph.d. i et forskningsprosjekt ved Uni Research.
– Jeg kom hit fordi Bjerknessenteret representerer mange muligheter og jeg møter anerkjente forskere fra hele verden, som jeg bare hadde lest om tidligere i vitenskapelige publikasjoner innenfor mitt fagfelt, sier Tamara.
Mathew Stiller-Reeve er vokst opp i England. Han kom til Norge på begynnelsen av 2000-tallet av kanskje en av de mest vanligste årsakene til at utlendinger finner veien hit:
– Det var en norsk jente jeg traff… og siden har jeg blitt i Bergen, forteller Mathew. Og legger til: Jeg skjønte raskt at Norge har gode vilkår for studentene. Jeg begynte å studere geografi, men en gjesteforeleser i meteorologi, Asgeir Sorteberg, minnet meg på hvor mye jeg hadde elsket meteorologi som barn. Herfra var veien kort til en utdanning og forskerkarriere innenfor meteorologi.
Asgeir Sorteberg jobber i dag som professor i atmosfære dynamikk ved UiB og Bjerknessenteret.
Bruker verdens eldste dyr som klimaarkiv
Tamara forsker på klima i fortiden. Det finnes ikke direkte eller instrumentelle målinger av fortidens klima, som f.eks. temperaturmålinger. Derfor bruker forskerne indirekte data fra naturlige arkiv til å rekonstruere klima. Dette kan være treringer, iskjerner, fossile pollen, sedimenter på havbunnen, skalldyr eller koraller. Felles for disse organismene er at de bevarer fysiske egenskaper, som speiler de klimatiske forholdene i miljøet de levde under.
– Jeg benytter meg av skalldyr som kuskjell, dvs. en musling i arten Arctica islandica. Når disse organismene bygger skallet sitt, bruker de kjemiske byggesteiner fra vannmassene de lever og levde i. Vi bruker denne informasjonen til å rekonstruere miljøet de levde under, som for eksempel temperatur og saltholdighet. Slik kan skalldyr fortelle oss historier om hvordan klima har endret seg langt tilbake i tid. Noen skalldyr kan bli 500 år gamle og er således de eldste enkeltstående organismene vi har, forteller Tamara.
Tamara legger til at hun bruker fossile skjell som levde for opptil 9.500 år siden for å få frem hvordan klima har variert gjennom historien.
Skal overvåke klimagassutslipp i Europa
Hav og vegetasjon på land tar opp store mengder CO2 fra luften. Det er derfor viktig å forstå samspillet mellom hav, land og atmosfære for å kunne beregne netto opptaket av CO2 i luften. Abdir har i en årrekke forsket på opptaket av CO2 i havet. Nå er han prosjektmanager på den norske delen av et stort pan-europeisk infrastrukturprosjekt, Integrated Carbon Observation System (ICOS-Norway)
– Det europeiske målenettverket ICOS ble opprettet i 2015 for å etablere et kontinuerlig observasjonssystem, og måler konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, vegetasjon på land og i havet. Deretter brukes observasjonene til å beregne klimagassutslipp og hvordan disse er fordelt geografisk, forklarer Abdir.
Han legger til at målingene gjøres uavhengig av nasjonenes rapporteringer om utslippskutt til FN, og er derfor et viktig verktøy som kan bidra til at nasjonene holder sine utslippsforpliktelser ifølge Paris-avtalen.
Bygger superklimamodell
Mao-Lin Shen er oseanograf fra Taiwan. Han kom til Geofysisk institutt (GFI) for omlag fem år siden, men det var ikke planlagt. Egentlig skulle Mao-Lin til Tyskland der han hadde søkt en stilling som post-doc på et stort EU-prosjekt, men prosjektlederen flyttet til Norge og tok prosjektet med seg. Slik endte Mao-Lin opp på Bjerknessenteret og har nå ansvaret for å utvikle en super klimamodell basert på flere globale klimamodeller, deriblant den norske klimamodellen NorESM.
– Vi bygger en superklimamodell der vi kobler sammen flere ulike globale modeller for å kunne utligne svakheter og som tilsammen vil gi bedre og mer robuste resultater. Foreløpige kjøringer tyder på at supermodellen vil klare å framskrive for eksempel nedbør i tropiske strøk bedre enn i tidligere modeller, sier Mao-Lin.
Bjerknessenteret har to ganger tidligere bidratt med modellkjøringer om framtidsklima til FNs klimapanels hovedrapporter og håper på å bruke den nye supermodellen til å levere framskrivinger til FNs sjette hovedrapport som kommer i 2021.
Å bygge en supermodell skremmer ikke Mao-Lin, men han innrømmer at det var litt skummelt å flytte til Norge, et land han visste svært lite om. Men en ting visste han - at hanseatene drev handel fra Bryggen i Bergen.
Tverrfaglig og dialog
Mathew har så vidt rukket å lande på Flesland fra et opphold i Bangladesh i forbindelse med forskingsprosjektet TRACKS. I prosjektet forsker han på monsunen i Bangladesh, men er minst like opptatt av hvordan lokalbefolkningen oppfatter monsunens årlige inntreden. En tverrfaglig utdanningsbakgrunn har fått Mathew til å stille tverrfaglige spørsmål, som ikke har to streker under svaret.
– Dialog med brukergrupper og formidling er en integrert del av forskningen vi gjør i Bangladesh. Skal vi kunne formidle informasjon til folk som er berørt av monsunen må vi forstå hvordan de oppfatter monsunen og hvordan endringer i værmønstre påvirker dagliglivet, risavlinger og matsikkerhet. Først da kan vi utvikle en effektiv vitenskapsbasert kommunikasjon, sier han.
Mathew forteller at lokalbefolkningens deltagelse er en del av forskningsprosessen.
– Det er kjempegøy å se hvor mye lokalbefolkningen har fått ut av å delta i forskningsprosjektet. De har virkelig kommet sammen og utviklet sine egne forskningsprosjekter og gjør egne observasjoner om klima og vær. Dette er med på å bygge kompetanse innad i lokalsamfunnet, slik at de bedre kan tilpasse seg dagens klimatiske forhold og fremtidige endringer.
Språkbarriere og formidling
Den opprinnelige ledelsen ved Bjerknessenteret, med Eystein Jansen og Helge Drange i spissen, var fra starten av opptatt av formidling og skape synlighet for Bjerknessenteret. Det klarte de til gangs, men i hovedsak har den allmenne forskningsformidlingen falt på de norske forskerne. En opplagt årsak er språket. Flere av de intervjuede innrømmer at det å lære seg norsk har vært en utfordring, men det handler også om å skape rom for de internasjonale til å bidra.
Mathew tok saken i egne hender da han startet bloggen SciSnack.com (opprinnelig ClimateSnack) i 2012, som er et internasjonalt og tverrfaglig fellesskap av unge forskere.
– Det viktigste er arbeidet som skjer bak bloggen, der unge forskere hjelper hverandre til å bli bedre til å kommunisere. De fleste som deltar er internasjonale forskere og således tilbyr SciSnack et trygt miljø der internasjonale forskere kan utvikle sine skrive- og kommunikasjonsferdigheter, sier han entusiastisk.
Likevel, mange av de internasjonale forskerne og studentene mener at det er ønskelig å kunne norsk og at det gjør det lettere å integrere seg.
– Alle snakker engelsk i Norge og det blir fort til at en bare snakker engelsk selv, sier Tobias Wolf-Grosse fra Tyskland.
Tobias studerte i Darmstadt og reiste på utveksling til Trondheim. Senere flyttet han til Oslo og for noen år siden til Bergen. Nå jobber han på Nansensenteret med atmosfærefysikk, værmodellering og luftkvaliteten i Bergen.
– Å jobbe i et såpass internasjonalt miljø bidrar ikke så veldig mye til språkutviklingen, meddeler Lisa Griem som også er fra Tyskland.
Både Lisa og Tobias er likevel godt motiverte for å lære norsk og ønsker å bli boende i Norge lenge. Lisa har akkurat begynt på doktorgraden, som startet med et forskningstokt fra Reykjavik til Grønland for å ta opp sedimentkjerner fra havbunnen. I disse sedimentene håper hun å finne svar på endringer i vannmassene i fortiden, som påvirker styrken på Golfstrømmen.
Bra for integreringen
Det er ikke bare å lære seg norsk som er bra for integreringen, men å delta i ulike aktiviteter. Tobias er aktiv med padling i Bergen og trener en gruppe padlere.
– På denne måten fikk jeg venner og kontakter i Norge. Det er slik en blir integrert, ved å engasjere seg, mener han.
Shunya Koseki fra Japan er enig. På dagtid jobber han med å utvikle regional klimamodellering i tropene ved GFI, men på fritiden liker han å være aktiv.
– Jeg spiller på et baseball lag i Bergen og svømmer med en venn. Slik får jeg både truffet venner og koblet av fra forskningshverdagen, forteller Shunya. Og legger til: Ingen har spurt meg om å bidra til formidling.
Mao-Lin syns en av de viktigste forskjellene mellom det å bo i Asia og Norge er nærheten til naturen.
– I asiatiske byer ser du bare høye bygninger. I Bergen ser du himmelen og du har tilgang til naturen rett utenfor dørstokken. I Asia må du gjerne reise langt for å kunne ta deg en tur på fjellet eller i skogen, sier han.
Selv om Mao-Lin er glad i den norske naturen, innrømmer han at PC’n tar mesteparten av tiden og det har sine egne utfordringer.
– For en «nerd» som meg er jeg glad bare jeg kan få sitte foran PC’n og være på nettet, men i Taiwan har jeg tilgang til butikker og servering 24 timer i døgnet. Her har jeg måttet lære meg de norske helligdagene, ellers ville jeg har sultet, flirer han.
Regn er positivt når du kommer fra et tørt sted
I Norge snakker alle om været, hele tiden. For Abdir som er vokst opp i Somalia er regn en velsignelse. Kanskje i motsetning til det man skulle tro, så er han kjempefornøyd når regnet plasker ned i Bergen.
– Regn er positivt når du kommer fra et tørt sted, sier Abdir. Og legger til: Mørketiden om vinteren er mye verre å tilpasse seg.
Mathew kom hjem fra Bangladesh med sekken full av tegninger fra skolebarn. De hadde tegnet hva som er bra vær. Tilsvarende hadde elever fra Valestrand på Osterøy tegnet hva de syns er bra vær.
– Den store forskjellen er at skolebarna fra Bangladesh tegnet barn som spiller fotball i regn (for varmt å spille når solen steker), mens de norske barna tegnet barn som spiller fotball i solskinn, humrer Mathew.
Mao-Lin vokste opp med årlige tyfoner og flommer. Han forteller at han i barndommen var med å barrikadere huset med sandsekker, men at det hjalp lite.
– Det regner mye oftere i Bergen, men regnet i Taiwan er mye mer intenst og gjør mye mer skade i form av flommer. Jeg visste ikke at Norge hadde ekstremregn og flom, sier han med hevede øyebryn. Men innrømmer samtidig at han sjelden ser på norsk fjernsyn.
Russiske Tamara har lært seg å sette pris på de gode dagene.
– Når solen skinner i Bergen lærer du virkelig å sette pris på det, da glemmer man alle regnværsdagene, sier hun.
Endelig kommet «hjem»
Endelig har klimaforskere fra UiB og Uni Research fått et eget bygg, som samler den naturvitenskapelige klimaforskningen i Bergen, i et samarbeid med Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. For Abdir som startet sine studier i Fysikkbygget og som endte opp i samme bygget da han ble knyttet til Bjerknessenteret gjennom GFI var det ekstra kjekt å kunne flytte inn i Vestfløyen.
– Det er som å komme hjem. Nå er mange som jeg jobber med på Uni Research og UiB endelig samlet i ett bygg, sier han.
