Til Golfstrømmens motstykke

Kjeglene fra to lyskastere treffer bølgene noen meter foran baugen, ellers er alt mørkt. Det er tidlig i februar, og isbryteren FF «Kronprins Haakon» er på vei vestover i Framstredet. 

Sammen med mannskapet om bord er oppunder tjue forskere. De ønsker seg dårlig vær.

– Vi er her om vinteren av en grunn, sier toktleder Kjetil Våge.

Klimaendringer trekker iskanten nærmere kysten av Øst-Grønland, og større havområder blir liggende åpne. Professoren fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen vil finne ut om dette kan kompensere for at oppvarming ellers bidrar til å svekke havstrømmene i Nord-Atlanteren, den såkalte omveltningssirkulasjonen, som også Golfstrømmen er en del av.

De neste ukene skal forskerne Våge leder utføre målinger i Grønlandshavet og Islandshavet, en del av verden de færreste oppsøker på denne tiden av året.

Klimaendringer kan i teorien svekke havstrømmer

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet er som en sløyfe der varmt vann strømmer nordover i overflaten, synker og strømmer tilbake sørover i dypet. At vannet synker, skyldes at det blir avkjølt i møtet med kald polarluft. Kaldt vann er tyngre enn varmt vann, og det kalde vannet blandes nedover og blir til dypvann.

I fremtidssimuleringer laget med klimamodeller, svekkes denne sløyfen, både dypvannsstrømmen sørover og Golfstrømmen i overflaten. 

Hovedårsaken er at mer nedbør og smeltevann fra breer legger seg som et lett og stabilt lag øverst i sjøen i nordområdene. Det varme atlanterhavsvannet sørfra blir liggende under dette ferskere vannet og mister kontakt med luften over. Da taper det ikke lenger like mye varme til atmosfæren og blir ikke like tungt. 

Derfor synker mindre vann enn før, og strømmen sørover i dypet blir svakere.

Slik er teorien, og klimamodellene viser det samme. Men så langt har man ikke observert noen slik svekkelse. 

Kan man ha oversett noe?

Åpent vann endrer spillereglene

Kjetil Våges hypotese er at tap av sjøis utenfor Øst-Grønland kan motvirke effekten av at mindre vann synker andre steder. Akkurat der, over Grønlands kontinentalskråning, kan råker og åpent vann få større konsekvenser enn de fleste andre steder.

For å forstå hvorfor, må vi følge strømmen fra Atlanterhavet.

Det meste av det varme vannet fra Golfstrømmen strømmer inn i de nordiske hav på østsiden, mellom Island og Skottland. Videre fortsetter strømmen nordover langs norskekysten og Svalbard før den svinger vestover i Framstredet, mellom Svalbard og Grønland. Sammen med vann som har tatt en sving innom Polhavet, fortsetter dette vannet sørover langs kysten av Grønland, som Østgrønlandsstrømmen.

Mindre avkjøling i øst, mer i vest 

Langs hele ruten gjennom de nordiske hav avkjøles vannet, men så langt har det meste av avkjølingen foregått i Norskehavet, før vannet når Framstredet. Østgrønlandsstrømmen har ligget under et beskyttende lokk av sjøis, like innenfor iskanten utenfor Grønland.

Når iskanten trekker seg nærmere kysten, blir lange strekk av Østgrønlandsstrømmen blottlagt på én gang. Slik kan klimaendringer som fører til at mindre vann blandes nedover i Norskehavet, åpne store områder over Grønlands kontinentalskråning for dypvannsdannelse.

Østgrønlandsstrømmen fører rett mot Danmarkstredet, der vannet rutsjer ned skråningen mot bunnen av Atlanterhavet. Hvis havet utenfor Grønland viser seg å levere mer dypvann enn før, kan det helt eller delvis veie opp for reduksjoner andre steder.

Omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet kan være mer stabil enn man har trodd.

Vinteren er viktigst

Frem til nå har forskerne manglet data som kunne gjøre det mulig å finne ut om denne hypotesen stemmer. Vannet avkjøles mest om vinteren, og det er utelukkende da dypvann dannes.

Vintertokt i Grønlandshavet og Islandshavet er uvanlig. I store deler av området FF «Kronprins Haakon» skal inn i, er det kun gjort målinger om sommeren.

– Tidligere var disse områdene utilgjengelige, sier Kjetil Våge.

For å få måledata fra sjøen utenfor Øst-Grønland, må man enten ha en isbryter eller holde seg utenfor iskanten.

– Nå har vi åpent vann der det tidligere var is, og vi har en isbryter. Vi kan gå helt inn på sokkelen og få de målingene vi trenger, sier Våge.

Håper på vind

Jo sterkere vind og jo kaldere luft, jo mer kjøles vannet ned, og jo mer dypvann dannes. 

Aller sterkest er nedkjølingen når kald, tørr polarluft krysser iskanten og blåser ut over åpent vann. Uværet forskerne håper å få oppleve i Grønlandshavet, er nettopp slike kaldluftsutbrudd. 

Sør for FF «Kronprins Haakon» er et lavtrykk under oppbygging. Værvarslet lover bra for dem som vil fordype seg i opprørt hav.

De har fem vinteruker på seg før de må levere fra seg isbryteren.