En ung Fridtjof Nansen i arbeid på Bergen Museum. Foto: Billedsamlingen, UiB
Når sjøisen nå trekker seg tilbake i Barentshavet, bør forskningen følge etter. Det er den klare meldingen i den ambisiøse forskningsplanen Arven etter Nansen. Bak denne står et samlet polarforskningsmiljø i Norge.
Torsdag ble forskningsplanen overlevert Kunnskapsdepartementet. De åtte institusjonene som har gått sammen om Arven etter Nansen ønsker å kartlegge og forstå problemstillinger som spenner fra klimaendringer til økosystemets bæreevne i det sentrale og nordlige Barentshavet.
Kostbar og krevende forskning
– Når isen nå trekker seg tilbake i Barentshavet, ønsker en rekke aktører og næringer å følge etter. For å sikre god forvaltning av Barentshavet må forskningsfronten være i forkant. Men polarforskning er ekstremt krevende og omfattende. Vi har derfor gått sammen nasjonalt for å samarbeide om undersøkende, tverrfaglig forskning i Barentshavet. Dette er såpass krevende og kostbart at det ikke er mulig for en institusjon alene å få gjennomført, sier Tor Eldevik, førsteamanuensis ved GFI og Bjerknessenteret. Han ledet den nasjonale skrivegruppen for den nye forskningsplanen for Barentshavet: Arven etter Nansen.
Feltaktivitet i Arktis er komplisert med kostbar logistikk, som blant annet inkluderer det nye isgående fartøyet Kronprins Haakon som er under bygging. Institusjonene er villig til selv å bidra med halvparten av kostnadene knyttet til Arven etter Nansen. Nå oppfordrer de ansvarlige departement og forskningsråd til å stille opp med den andre halvparten.
To på forskningslandslaget: Til venstre Tor Eldevik, førsteamanuensis ved Geofysisk institutt og forskningsleder ved Bjerknessenteret har ledet skrivearbeidet for den nye forskningsplanen Arven etter Nansen. Nils Gunnar Kvamstø, instituttleder ved Geofysisk institutt og forsker på Bjerknessenteret er med i det nasjonale styret for det nasjonale forskningslaget som jobber for en storstilt satsning på forskning i Barentshavet. Foto: Gudrun Sylte
Bygger på erfaring fra 1980-tallet
Eldevik viser til at forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet er kanskje en av verdens best forvaltede fiskeressurser. Det er et resultat av det kunnskapsgrunnlaget som ble bygget opp da norske myndigheter på 1980-tallet gjennomførte en storstilt satsning på nasjonalt forskningssamarbeid og forskerutdanning knyttet til dette.
Med den interessen det i dag er fra næringslivet i det nordlige Barentshavet, er det nå forskningsfronten må inn for å kartlegge ressursene. Det er i dag en begrenset kunnskap om økosystemet i Barentshavet, både når det gjelder virkemåte og sårbarhet for ytre påvirkning. Konsekvensene av et fremtidig klima med åpent hav der det før var isdekke er heller ikke godt nok kjent.
En annen viktig følge av menneskelig aktivitet i det nordlige Barentshavet er sikkerhet for liv og verdier. Da trengs bedre lokal værvarsling, og varsling av isforhold, isning og bølger.
Arktisk marin forskning
De åtte institusjonene som har gått sammen om forskningsplanen Arven etter Nansen er alle institusjoner der det arbeides med arktisk marin forskning. For Universitetet i Bergen sin del vil for eksempel forbedring av værvarsling, klima, økosystem og miljøgifter som vil være aktuelle forskningsområder. Og klimaforskningsmiljøet knyttet til Bjerknessenteret er det største i Norden.
– Polarforskning har i lang tid utgjort en betydelig del av den naturvitenskapelige forskningen ved UiB og den preger flere fagmiljø her. Ved å bygge på erfaringer fra denne tradisjonen, vil vi gi signifikante bidrag til utviklingen av kunnskap om det nordlige Barentshav, sier Nils Gunnar Kvamstø, instituttleder ved Geofysisk institutt og forsker på Bjerknessenteret.
Les mer om forskningsplanen Arven etter Nansen på nettsidene www.nansenlegacy.org