Som en del av den globale havsirkulasjonen blir varmt vann transportert fra ekvator til polene. Nedkjøling og blanding med ferskere vann på høye breddegrader fører til dannelse av tunge vannmasser som synker ned i dypet. Slik vannmassetransformasjon skjer i de Nordiske Hav og er en svært viktig del av den globale havsirkulasjonen.
I de siste tiårene har de Nordiske Hav vist en økende temperaturtrend mens sjøisdekket har trukket seg tilbake fra de vestlige delene. Dette arbeidet fokuserer på årsaker og konsekvenser av endringene i vannmassetransformasjon i de Nordiske Hav med et spesielt fokus på Grønlandshavet hvor endringene er mest drastiske.
Gjennom de siste 70 årene har Grønlandshavet blitt både varmere og saltere mens sjøisdekket har trukket seg tilbake. Siden 1980-tallet ble det ikke observert termobarisk konveksjon, dette er en meget effektiv type nedsynkning som bare oppstår under veldig kalde forhold. Dette innebar også slutt på konveksjon som nådde helt ned til bunnen av Grønlandshavet og slutt på dannelse av vanmassen ‘Greenland Sea Deep Water’.
På grunn av endringene i salt og temperatur har vannmassen som blir dannet under konveksjon om vinteren endret seg mot lavere tetthet. Mens ‘Greenland Sea Deep Water’ var for tungt til å renne over Grønland-Skottland-Ryggen, bidrar den nye lettere vannmassen som blir dannet istedenfor i dag direkte til den globale havsirkulasjonen. Endringene i de hydrografiske egenskapene førte dermed til en omfordeling av vannet som strømmer ned i dypet i Nord-atlanteren, som er det vannet fra de Nordiske Hav som bidrar til den globale havsirkulasjonen.