Når havet fryser til sjøis i Arktis, blir havvannet avkjølt og tilsatt salt. Dette kalde og saltrike havvannet er tunge vannmasser som synker ned mot flere tusen meters dyp, og utgjør en viktig del av sirkulasjonen i verdenshavene.
Et nytt forskningsarbeid fra Bjerknessenteret for klimaforskning viser at de grunne bankene i Barentshavet er viktige for dannelsen av slikt tungt vann i Norske havområder. Bankene utgjør små områder av Barentshavet, men omtrent 30 prosent av det tunge vannet som strømmer inn i Arktis dannes her. Totalt renner det 1.2 millioner kubikkmeter slikt tungt vann nordover fra Barentshavet hvert eneste sekund.
I dette nye arbeidet publiserer forfattere fra Bjerknessenteret for første gang målinger fra bankene i Barentshavet, og sammenlikner disse med beregninger i en regional havmodell mellom 1948 og 2007. Det er store variasjoner fra år til år, men bankene produserer samlet et ganske konstant volum. I kalde perioder som på 1970 tallet bidrar bankene med ca 50 prosent, fordi den generelle avkjølingen da er mindre.
Tre prosesser bidrar mest på de fire store bankene (Spitsbergenbanken,
Sentralbanken, Storbanken og Novaja Zemlya banken). De tre prosessene er Havets saltinnnhold om høsten, avkjølingen til luft om vinteren, og frysing av sjøis.
I sør styres variasjonene mest av innstrømmingen av Atlanterhavsvann som både påvirker saltinnholdet og avkjølingen. I nord er variasjonene mest styrt av smelting av sjøis eller tilførsel av ferskere vannmasser fra de russiske elvene.
Referanse:
Marius Årthun (UiB), Randi B. Ingvaldsen (HI), Lars Henrik Smedsrud (Uni), Corinna Schrum (UiB)
Dense water formation and circulation in the Barents Sea , Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers
Volume 58, Issue 8, August 2011, Pages 801-817
