Funnene av mammutbein og steinøkser er gjort ved Uralfjellene, like ved polarsirkelen helt nord i Russland. – Dette funnet betyr – i motsetning til hva forskere har trodd før – at neandertalerne har greid å tilpasse seg det kalde arktiske klimaet, med mørke vintre, sier professor Jan Mangerud ved UiB og Bjerknessenteret til uib.no.
Sammen med professor Jon Inge Svendsen, også ved UiB og Bjerknessenteret, har han ledet utgravingene av det som etter all sannsynlighet er den yngste sikre alderen for neandertalerfunn.
 |
| Kart som viser den kjente utbredelsen av Neandertalere og funnstedet, som ligger ca. 1000 km nord for tidligere kjente Neandertalfunn. |
Ny tolkning av gamle funn
Siden 1960-tallet er det funnet mer enn 300 redskaper i stein knyttet til oppskjæring av mammut, og rundt 4000 dyrerester, ved en elvebredd på stedet Byzovaya i nord-Russland. Da Svendsen og Mangerud kom dit i 1996 var de kjent med de russiske funnene, men ønsket å gjøre nye undersøkelser, basert på en mistanke om feiltolking.
– Vi fikk mistanke om at funnlagene hadde vært feiltolket. En tidligere hypotese hadde vært at mammutkadavrene hadde flytt ned elven og strandet i en bakevje. Men våre utgravninger viste at benene ikke lå i avsetninger fra elven, i avsetninger dannet på tørt land. De døde dyrene var fraktet hit av mennesker, forteller Svendsen til uib.no.
Etter tyve år med forskning i Russland, har Svendsen og Mangerud vist at dette området faktisk var tørt og isfritt på den tiden da 2000 meter tykk is dekket hele Skandinavia.
– Det åpnet for et annet perspektiv. Siden istidsutviklingen her var annerledes enn vi hadde trodd, var det også mulighet for at det kunne leve mennesker og dyr på dette stedet, sier Svendsen.
Norsk-fransk-russisk samarbeid
Svendsen og Mangerud startet utgravninger på stedet i samarbeid med en russisk arkeolog. I starten hadde de som utgangspunkt at det dreide seg om en lokalitet brukt av moderne mennesker, men da resultatene ble publisert, interesserte en gruppe franske arkeologer ledet av Ludovic Slimak seg for funnene. Franskmennene mente at funnene var neandertal-redskaper.
 |
| Foto av en steinkniv (Keilmessser) som er hugget i typisk Neandertalstil. |
Ved hjelp av blant annet radiocarbon-dateringer har dette blitt en av de best daterte lokalitetene i Europa fra denne tidsperioden. På grunn av sanden og det svært kalde klimaet er beinrester og redskaper i svært god stand.
Det er ennå ikke funnet ben eller DNA etter mennesker på stedet, så forskerne baserer seg på de mer enn 300 redskapene når de sier dette er en neandertal-lokalitet. – Men slike redskaper har blitt koblet til neandertalere i mange titalls funn i Europa, forteller Svendsen til uib.no.
Les mer om saken: