Tips til en klimavennlig hage 

Når man snakker om klimavennlige planter, handler det aller mest om hvordan og hvor lenge karbon blir lagret. Men også i jordsmonnet blir karbon lagret lenge, og det gjelder spesielt her i nord.

Hageplantene er oftest ett- eller toårige og har et raskt karbonkretsløp. De kommer opp av jorda nå, vokser og binder karbon, men slipper det ut igjen til høsten når de dør. På den måten er de ikke effektive karbonlagre. Tar vi hensyn til hvor lenge planter binder karbon, er trærne mye viktigere.

Hagene våre er små i areal og har mindre betydning for det store klimaregnskapet. Men selv om de er små i det store bildet, er lokalt viktige for det biologiske mangfoldet og som mat og levested for humler og bier. Derfor vil biologene også ta med tips som tar hensyn til natur og biologisk mangfold.

Hvilke hageplanter er mest CO2-effektive? Hør Bjune og Vandvik svare 50:40 min inn i sendinga fra fredag 24. april. 

Her er Vandvik og Bjunes viktigste tips til en klima- og naturvennlig hage:

• Unngå torv
  Bruk torvfri jord – sjekk jorda du kjøper på kjøpesentrene.
  Torv er høstet fra myrene, som har brukt tusenvis av år på å lagre karbonet. Torvbasert jord bryter ned og slipper ut karbon som er flere tusen år gammelt, og bidrar til unødvendige karbonutslipp. Lag din egen kompost!
   
• Kunstgjødsel
  Vær forsiktig med kunstgjødsel, som stimulerer jorda til raskere omsetning, og da slippes karbon raskere ut. Dessuten gjør det at mange fine blomsterplanter konkurreres ut av gress og noen få konkurransesterke arter.
   
• Mangfold
  Dyrk en hage med mangfold, med stor variasjon mellom plantene. Ha planter som blomstrer til ulike tider og planter som vokser sent og er mangeårige. Blomstereng av norske arter er supert for insekter og for det biologiske mangfoldet. Skal du få til blomstereng må du gjøre som bøndene i gamle dager: være gnien på gjødslet, og slå enga etter at blomstene er avblomstra og frøene har fått spredt seg. Høyet kan gå i komposten. Du må også være tålmodig – det er ikke sikkert det blir så fint det første året. Økologien må få gå sin gang.
   
• Fremmede arter
  Pass på hvilke planter du kjøper, og sjekk fremmedartlista til Artsdatabanken. Den største trusselen mot biologisk mangfold er invasjon av fremmede arter. De kan fortrenge lokale arter og bringe med seg sykdommer. Her er Artsdatabankens liste, og les mer her om hvorfor vi må bekjempe fremmede arter. Fremmedartlista blir oppdatert hvert sjette år.
   
• Til slutt
  La jordsmonnet være i fred. Når man roter rundt i jorda, slipper man ut karbon lagret i jordsmonnet. Og ha litt rot rundt omkring, der insekt kan bo!

Se også faktaarket Plantenes rolle i klimasystemet

Karbonlagring og karbonkretsløpet

Det er to faktorer som er viktig når det gjelder planter og klima - karbonlagring og karbonkretsløpet.

På en måte er dette også to sider av samme sak.

Det handler om hvor mye og hvor lenge plantene og jordsmonnet binder karbonet de bruker under vekst. Planter tar opp CO₂ når de vokser, fotosyntesen er stikkordet her

Figuren under viser hvor mye karbon som blir lagret i jorda, og hvor mye som blir lagret i plantene over bakken. I tropiske strøk går omsetningen mellom av karbon raskest, det vil si at det tar kortest tid fra karbonet blir tatt opp, til det slippes ut igjen.

I nordlige strøk, merket som «cool temperate» og «boreal moist» i figuren under, ser vi at jordsmonnet lagrer store mengder karbon. Det er karbonet lagret i myrene som vises her.

Myra er et stort karbonlager

Myrene har brukt tusenvis av år, helt fra istiden, til å bygge seg opp. Det er derfor svært viktig at vi unngår å drenere dem eller unødvendig høste torva, til hagejord, for eksempel. 

Også i jordsmonn utenom myr, binder naturen binder store mengder CO2. Det er heller ikke bare skogen og de store trærne som gjør dette. Også gressletter, lyngheier og flatere vegetasjon binder mye karbon i jorda.

Trær som vokser sakte er viktigst. Det er flere studier som viser at det tar lang tid å kompensere for utslippet om man hogger ned planter og skog, for å plante ny. Det kan ta opp til tretti-førti år fra man hugger til den nye skogen har nullet ut utslippet som er forbundet med nedhogsten. 

Se også faktaark: Karbonopptak i skog

Klimamyten om «livets gass»

I fotosyntesen «spiser» plantene CO₂. De bruker karbon til å vokse, og i drivhus kan man tilsette ekstra CO₂ for raskere vekst. Men det er i et drivhus. Der kan man også kontrollere tilgangen på vann, gjødsel og temperatur for plantene.

Det kan vi ikke ute i naturen.

Mange klimaskeptikere mener det vil være bra for plantene på jorden at CO₂ nivået i atmosfæren vokser – nettopp fordi det er bra for plantene. Men det er en for enkel slutning, ifølge Anne Bjune og Vigdis Vandvik.
 

For å få god plantevekst er det flere faktorer vi må kontrollere enn bare CO₂. Plantevekst handler om flere faktorer utover CO₂:

• Tilgang på sollys, om vinteren er det lite fotosyntese her i nord.
• Tilgang på vann, nitrogen og fosfor.
• Temperatur

Flere forsøk viser at mer CO₂ kan fungere for raskere vekst av visse typer planter og unge planter. Men det fungerer kun en kort stund.

Om vi bare endrer et av vilkårene, altså mer CO₂, vil det ikke ha så mye å si for plantene. Det er forholdet mellom disse begrensende faktorene som er avgjørende for god plantevekst.