Understanding climate
for the benefit of society

Langs Øst-Grønland strømmer kaldt og ferskt vann sørover. I midtre lag av strømmen er vannet imidlertid relativt varmt. Lisbeth Håviks doktorgrad viser at vinden noen ganger kan løfte varmere vann opp på kontinentalsokkelen og helt inn til isbreene innerst i de grønlandske fjordene. Illustrasjonsbilde fra Øst-Grønland: NASA/GSFC/Jeff Schmaltz/MODIS Land Rapid Response Team

Østgrønlandsstrømmen varierer mer enn tidligere antatt

Lisbeth Håvik disputerer fredag 7. desember 2018 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "The East Greenland Current system north of Denmark Strait".

Body
Lisbeth Håvik
Lisbeth Håvik har forsket på havstrømmene øst for Grønland. Foto: Ellen Viste

Den storskala havsirkulasjonen i Atlanterhavet strekker seg helt nord til de Nordiske hav og Arktis. Store mengder varmt og salt vann transporteres nordover i overflaten, og en kaldere og ferskere vannmasse strømmer sørover i dypet. Hoveddelen av transporten mot sør foregår i Østgrønlandsstrømmen. I tillegg er strømmen hovedvei for relativt kalde og ferske vannmasser og sjøis fra Arktis mot Nord-Atlanteren.

Fordelingen og mengden ferskvann i Østgrønlandsstrømmen kan påvirke både de nærliggende havområdene ved å endre temperaturen og saltinnholdet i vannet, og det regionale klimaet. På den andre siden kan de relativt varme vannmassene i de midlere lagene av Østgrønlandsstrømmen være med på å drive smelting av isbreer på Grønland. Når strømmen passerer gjennom Danmarkstredet, mellom Island og Grønland, er de dype vannmassene tyngre enn omgivelsene, og de synker til bunnen av Nord-Atlanteren. Her bidrar de til den storskala sirkulasjonen i Atlanterhavet.

Basert på en samling av observasjoner både fra skip, rigger og satellitt, har Håvik kvantifisert variabiliteten av Østgrønlandsstrømmen både i tid og rom. Målinger av strømsystemet om vinteren er svært sjeldne, og basert på observasjoner gjennom en hel vinter viser dette arbeidet en variabilitet som tidligere var ukjent. Forskningen viser at Østgrønlandsstrømmen består av flere grener, og at det foregår en betydelig transport av ferskvann på kontinentalsokkelen. Den dynamiske karakteren til strømmen endres raskt over en relativt kort distanse nord for Danmarkstredet. Dette vil være med på å bestemme tettheten og egenskapene til vannmassene når de strømmer inn i Nord-Atlanteren.

I tillegg viser Håvik at vinddrevet variabilitet kan løfte varmere vannmasser opp på sokkelen hvor de kan forflytte seg helt til basen av isbreene innerst i de grønlandske fjordene.

Tid og sted for disputas

Tid: 7. desember 2018 kl. 10.15.
Sted: Geofysisk institutt, auditorium 105, Jahnebakken 5.

Personalia

Lisbeth Håvik (f. 1987) er oppvokst i Almenningen i Nordfjord. Hun har mastergrad i fysisk oseanografi fra Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. I perioden 2014-2018 har hun vært stipendiat ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen, og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Høst 2015 til vår 2016 var hun på utveksling ved Woods Hole Oceanographic Insititution (WHOI), USA.

Veiledere har vært Kjetil Våge (Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB), Svein Østerhus (Bjerknessenteret og Norce) og Robert Pickart (WHOI).