Understanding climate
for the benefit of society

Lea Toska Oppedal har studert klimaendringer på Sør-Georgia de siste 7000 år. Illustrasjonsbildet viser Neumayerbreen som strømmer ut i havet. Foto: NASA Earth Observatory images ved Joshua Stevens, med Landsat-data fra U.S. Geological Survey.

Klimaendringer på en øy i Sørishavet etter siste istid

Lea Toska Oppedal disputerer 28.11.2018 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Holocene Climate and Glacier Trends at sub-Antarctic South Georgia».

Body
Lea Toska Oppedal

Oppedal har i sitt arbeid dokumentert tidligere klimaendringer på øyen Sør-Georgia i Sørishavet som potensielt kan kobles til endringer i det sørlige vestavindsbeltet de siste 7000 år. Avhandlingen er delt opp i tre studier som alle baserer seg på analyser av sedimenter avsatt i en myr og en innsjø nederst i en dal på nordøstsiden av Sør-Georgia.

Det første studiet undersøker endringer i utstrekningen til en isbre øverst i dalen. Innsjøen og myren fanger opp sedimenter erodert av isbreen og kan brukes som arkiv på brevariabilitet over tid. Dette er fordi en stor bre eroderer det underliggende fjellet mer effektivt enn en liten bre. Ved å dokumentere endringer i mengden breeroderte sedimenter avsatt i innsjøen og myren over tid, er betydelige endringer i breens størrelse rekonstruert for de siste 7000 år.

Isbreer er sensitive indikatorer på endringer i sommertemperatur og nedbør. For å undersøke hva som hovedsakelig påvirker breens størrelse, har Oppedal analysert biomarkører i plantemateriale avsatt i innsjøen. Resultater fra dette studiet viser at breene rykker frem når den relative fuktigheten i dalen går ned, og peker på sommertemperatur som den viktigste klimatiske faktoren for Sør-Georgias breer. Disse klimaendringene kan potensielt kobles til endringer i styrken og/eller plasseringen av det sørlige vestavindsbeltet de siste 7000 år.

Det siste studiet dokumenterer funn av vulkansk aske fra et utbrudd i Chile for 3000 år siden. Asken er funnet i myren som ble brukt for å rekonstruere brevariabilitet. Slike askelag kan benyttes som aldersmarkører for å koble sammen ulike klimaarkiv, slik at vi kan sammenligne klimaendringer dokumentert på ulike steder, i hav og på land. Oppedals funn demonstrerer potensialet for bruk av slike askelag til å sette sammen en klimahistorie for den atlantiske delen av Sørishavet.

Tid og sted for disputas

Onsdag 28. november 2018 kl. 10.15. Auditorium 5, 3. etg. Realfagsbygget, Allégaten 41. 

Personalia

Lea Toska Oppedal (f. 1985) er oppvokst i Bergen. Hun fullførte mastergraden i maringeologi og geofysikk ved Universitetet i Bergen høsten 2010. Etter et år som forskningsassistent ved Bjerknessenteret for klimaforskning, ble hun våren 2012 ansatt som universitetsstipendiat ved Institutt for geovitenskap.

Veiledere for prosjektet har vært professor Jostein Bakke ved Institutt for geovitenskap og Dr. Øyvind Paasche ved Bjerknessenteret for klimaforskning.