NÅR GOLFSTRØMMEN friskmeldes den ene dagen og sykmeldes den neste, er det ikke rart at forvirringen råder. Dette er unødvendig. Forskningen på feltet gir et entydig bilde: storstilte forandringer har funnet sted i Atlanterhavet og Norskehavet, men Golfstrømmen og dens bidrag til vårt milde klima er ikke svekket.

Den varme Golfstrømmen spiller en viktig rolle i Europas tempererte klima. Det norske middelklima er for eksempel 10 grader varmere enn det en finner i andre regioner like langt mot nord. En rekke klimamodeller forutsier en vesentlig svekkelse av Atlanterhavets storstilte sirkulasjon som en følge av menneskeskapte klimaendringer i løpet av dette århundret. Endringer i havklima som kan knyttes til dette er påvist. En gruppe britiske forskere publiserte 1. desember 2005 oppsiktsvekkende funn i det vitenskaplige tidsskriftet Nature: havstrømmene i dypet av Atlanterhavet er redusert med nesten en tredjedel de siste 12 årene. Dette er mye, og arbeidet fikk med rette stor oppmerksomhet verden over.

TO HOVEDPOENG, begge ukorrekte, gikk igjen i medias dekning av saken: 1) Golfstrømmen er svekket og vårt milde klima er truet. At Europa står på terskelen til en ny istid var en mye brukt overskrift. 2) Britenes funn er dermed i konflikt med den «friskmeldingen» av Golfstrømmen som ble gitt bare uker tidligere.

Golfstrømmens allmenntilstand har tilsynelatende variert voldsomt på kort tid. Så sent som i september var det en «friskmeldt» strøm som fikk stor oppmerksomhet (se for eksempel Aftenposten 20. september og dagbladet.no 5. desember 2005). Denne diagnosen fulgte av en artikkel av en gruppe norske, færøyske og islandske forskere i tidsskriftet Science. Studien dokumenterte at det også i Nordatlanteren og Norskehavet har skjedd store forandringer de siste tiårene. Hovedkonklusjonen var likevel at endringene så langt har «spilt sammen» slik at Golfstrømmens forgrening inn i Norskehavet i praksis er uberørt.

DEN VARME Golfstrømmen balanseres av en kaldere returstrøm sydover i Atlanterhavet. Returen skjer delvis i overflaten, og delvis i dypet. De britiske forskerne har observert vannmassene langs et tverrsnitt på 25N fra Bahamas til Afrikas vestkyst, og finner at den dype strømmen gjennom det har blitt vesentlig redusert siden 1992.

Målinger og modellsimuleringer av selve Golfstrømmen viser at denne ikke er vesentlig endret over samme periode. Dette er dokumentert i en rekke vitenskapelige arbeider, noe også britene understreker. Deres konklusjon er følgelig at reduksjonen i den dype sirkulasjonen så langt er kompensert med en tilsvarende styrking av returstrømmen nærmere overflaten.

DET ER ALTSÅ ingen uoverensstemmelse mellom de britiske og de nordiske resultatene. Begge gruppene beskriver et atlantisk havklima i endring, men samtidig at dette så langt ikke har skjedd på bekostning av Golfstrømmen og dens bidrag til vårt milde klima.

På tross av dette, var det nyheten om en «sykmeldt» Golfstrøm som gikk verden rundt på tampen av fjoråret. Beskrivelsen minnet i mange tilfeller mer om scener fra katastrofefilmen The Day After Tomorrow enn forskningsformidling. Dagbladet og The Guardians nettutgaver 1. desember hadde for eksempel overskriftene «Britiske forskere spår isvintre i Nord-Europa» og «Alarm over dramatic weakening of Gulf Stream». The Australian fulgte opp «Scientists probing a dying current bring worst climate fears to the surface» (5. desember), og Time spurte «Is Europe due for a big chill?» (12. desember).

DET ER I møtet mellom forsker og media vanskelig (umulig) å oppnå en ideell balanse mellom forenkling, nøyaktighet og nyhetsverdi. Det er en viktig og takknemlig oppgave for begge parter å kunne relatere endringer i Atlanterhavets vannmasser til Golfstrømmen siden folk flest er klar over dens avgjørende bidrag til vårt klima. En vanlig forenkling fra forskerhold er å beskrive sirkulasjonen i Atlanterhavet, inkludert utvekslingen med Norskehavet og Arktis, som en enkelt, lukket sløyfe. Dette gir et bilde som både er lett å forklare og lett å forstå: Golfstrømmen i overflaten avgir sin varme til atmosfæren på veien nordover, synker ved våre breddegrader og returnerer sydover som en kald strøm i dypet.

DET OVERSTÅENDE bildet er en givende kvalitativ beskrivelse, men det leder fort galt av sted når en bruker det til å relatere endringer i en del av Atlanterhavets sirkulasjon (f.eks. strømmen i dypet ved 25N) til en annen (f.eks. Golfstrømmen). I en lukket sløyfe er dette forholdet nødvendigvis en-til-en, mens det i det virkelige Atlanterhavet ikke er en slik enkel sammenheng.
En representant for sekretariatet til det britiske forskningsprogrammet bak Nature-studien gjorde likevel denne «kortslutningen» i dagbladet.no 5. desember: «Etter hennes vurdering kan en reduksjon av Golfstrømmen dersom den ikke er forbigående, men en varig forandring, føre til nedsatte gjennomsnittstemperaturer og strengere vintre enn nå». En slik framstilling er godt nyhetsstoff og i samsvar med den forenklede beskrivelsen av Atlanterhavet, men den har ikke dekning i den omtalte studien eller den virkelige sirkulasjonen. (Dette utelukker ikke at under gitte forhold kan endringer i dyphavet føre til forandringer i Golfstrømmens egenskaper).

DET ER HELT på det rene at det har skjedd vesentlige forandringer i Atlanterhavet og Norskehavets vannmasser. Dette er ukontroversielt blant klimaforskere, og gir grunn til bekymring for et klima i endring. Men selv om endringene er store - og meget vel kan være et utslag av en menneskeskapt global oppvarming - gir de så langt verken grunnlag for å hevde at Golfstrømmen er svekket eller at vårt tempererte klima er truet.
Faktisk er det slik at Golfstrømmen og dets bidrag til vårt klima har vist seg meget robust i forhold til de endringene som er påvist. Det er også verdt å merke seg at alle klimamodellene som inngår i FNs klimapanel viser at temperaturen hos oss vil øke i løpet av dette århundret. Grunnen til dette er at virkningen av den globale oppvarmingen vil være sterkere enn den «lokale nedkjølingen» fra en (eventuelt) redusert Golfstrøm. Fremtidsutsiktene er med andre ord stadig dystre for isbjørnen.