El Niño i fokus

Når El Niño inntreffer, merker hele verden konsekvensene. Flom i Sør-Amerika, tørke i Australia og Indonesia, hetebølger i Europa og forstyrrelser i jordbruk og vannressurser er alle del av en klimafortelling som utspiller seg samtidig på tvers av kontinenter. En ny El Niño er allerede i gang, og denne gangen er det en særlig kraftig variant, ofte omtalt som en super-El Niño.

Selv om El Niño er et globalt fenomen, fokuserer mediedekningen ofte på lokale hendelser. Det gjør det vanskelig å se helhetsbildet og forstå hvordan ulike regioner opplever den samme klimahendelsen.

For å bidra til å fylle dette gapet har Eurico Noleto-Filho, postdoktor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning, utviklet et nytt interaktivt dashbord som følger med på og analyserer global mediedekning av El Niño.

- På grunn av den nåværende sterke El Niño-situasjonen lette vi etter noe lignende som kunne hjelpe oss som forskere med å få et klarere bilde av hva som skjedde rundt om i verden. Vi fant ikke det vi lette etter, så vi bestemte oss for å bygge det selv.

Verktøyet kombinerer nyhetsrapportering fra hele verden med registre over naturkatastrofer og miljødata. Dermed blir det mulig å sammenligne det som rapporteres i mediene med det som faktisk skjer på bakken.

- Det kan være forvirrende å holde oversikt over all mediedekningen rundt El Niño, sier Noleto-Filho. 

- Derfor utviklet jeg dette verktøyet. Det var noe jeg visste at jeg selv kunne ha nytte av, og jeg tror det kan være nyttig for mange andre også.

Å se den globale historien

Uansett hvor du bor, vil nyhetene vanligvis fortelle om klimarelaterte farer som skjer nærmest deg, som lokale tørkeperioder og flommer, samt konsekvenser for jordbruk og vannforsyning. Samtidig kan samfunn andre steder oppleve helt andre følger av det samme klimafenomenet.

Dashbordet samler disse lokale historiene på ett sted. Hver dag samler og analyserer det rapportering fra nyhetsmedier over hele verden, slik at brukerne kan utforske hvordan El Niño omtales på tvers av land, språk og regioner.

- Det gir brukerne mulighet til å sammenligne mediedekning på tvers av landegrenser, sier Noleto-Filho. 

- Ved å sette disse historiene side om side blir det lettere å forstå den globale skalaen av El Niño og hvor forskjellig fenomenet omtales i mediene.

Plattformen er spesielt nyttig for forskere, journalister, kommunikasjonsrådgivere og studenter som er interessert i klimakommunikasjon, mediestudier og klimarisiko.

Kartlegging av medieoppmerksomhet

Kjernen i dashbordet er et interaktivt verdenskart fylt med fargede sirkler.

Størrelsen på hver sirkel representerer omfanget av mediedekningen knyttet til El Niño, mens fargen viser hvor alvorlig temaet omtales. Områder som får mye oppmerksomhet fremstår som større, noe som gjør det enkelt å identifisere hvor rapporteringen er mest konsentrert.

Dashbordet inneholder en rekke filtre og kontrollfunksjoner som gjør det mulig å tilpasse visningen.

Brukere kan blant annet:

• Utforske opptil 30 dager med mediedekning.
• Fokusere på rapportering fra bestemte land.
• Sammenligne El Niño-dekning med bredere klimarelatert mediedekning.
• Undersøke endringer over tid.

- Det finnes mange ulike kontrollmuligheter som kan gi et mer spesifikt bilde, avhengig av hva du trenger, forklarer Eurico.

Sammenligning av mediedekning og faktiske hendelser

En av de mest interessante funksjonene i dashbordet er muligheten til å sammenligne medieoppmerksomhet med faktiske katastrofehendelser.

Et ekstra kartlag viser registreringer fra Global Disaster Alert and Coordination System (GDACS), et samarbeidsrammeverk mellom FN og Europakommisjonen som registrerer og overvåker katastrofer som flom, tørke, skogbranner og sykloner.

Når funksjonen aktiveres, vises GDACS-hendelser som grønne ringer på kartet. Dette gjør det mulig å undersøke om store katastrofer får omfattende medieoppmerksomhet, eller om enkelte hendelser og regioner blir underrapportert. Dette er særlig nyttig for dem som studerer risikokommunikasjon og mediedekning.

- Denne sammenligningen gir brukerne mulighet til å utforske forholdet mellom det som skjer og det som blir rapportert, sier Noleto-Filho.

Katastrofedataene oppdateres daglig sammen med nyhetsdataene, noe som skaper et kontinuerlig oppdatert bilde av både katastrofehendelser og medieoppmerksomhet.

Klimadata lett tilgjengelig

Dashbordet går lenger enn bare mediedekning og katastroferegistre. Brukerne kan legge til ulike miljølag, blant annet:

• Havoverflatetemperatur
• Skydekke
• Vind
• Nedbør

Flere lag kan vises samtidig, slik at det blir mulig å sammenligne ulike miljøforhold.

Brukerne kan for eksempel undersøke hvordan mønstre i havoverflatetemperatur henger sammen med nedbør, eller sammenligne værforhold med pågående mediedekning i en bestemt region.

Disse funksjonene hjelper med å plassere nyhetshistorier inn i en bredere klimakontekst.

Når kunstig intelligens leser for deg

El Niño studeres ofte separat fra de sosiale og økonomiske konsekvensene, delvis fordi denne informasjonen ikke er lett tilgjengelig i strukturerte datasett. I stedet er den spredt over nyhetsartikler på et stort antall språk.

- Dagens språkmodeller endrer dette, sier Noleto-Filho. 

- De kan lese dette materialet og automatisk organisere det i en database som registrerer land, dato, hendelsestype, alvorlighetsgrad, rapporterte dødsfall og årsaken som identifiseres i selve rapporten.

Dashbordet har et innebygd KI-verktøy som hjelper brukerne med å forstå informasjonen. Ved å klikke på knappen «What the news is saying» («Hva nyhetene forteller») får brukerne et kort sammendrag av den siste rapporteringen, generert ved hjelp av kunstig intelligens.

Funksjonen skanner og oppsummerer store mengder nyhetsstoff og hjelper brukere med raskt å identifisere sentrale temaer, nye bekymringer og viktige utviklingstrekk.

Utforskning av trender i mediedekningen

I tillegg til kartet inneholder dashbordet en samling analytiske grafer som hjelper brukerne med å utforske mønstre i mediedekningen.

Visualiseringene gjør det mulig å følge:

• Hvordan temaer utvikler seg over tid.
• Om journalister knytter hendelser til El Niño eller avviser slike sammenhenger.
• Tonen i rapporteringen.
• Hyppig brukte ord og temaer.
• Sykluser i medieoppmerksomheten.
• Endringer i rapportert alvorlighetsgrad.
• Publiseringsaktivitet på tvers av land og regioner.

Til sammen gir disse verktøyene et detaljert bilde av hvordan El Niño blir fremstilt, diskutert og forstått i mediene verden over.

Hvorfor forståelsen av El Niño er viktig

El Niño er et naturlig klimamønster som oppstår når temperaturen i deler av det tropiske Stillehavet blir høyere enn normalt. Fenomenet forekommer vanligvis hvert tredje til syvende år og kan påvirke værmønstre over hele verden.

Fordi konsekvensene er så omfattende og varierer fra region til region, er effektiv kommunikasjon om risiko en viktig del av klimaberedskapen.

Når lokalsamfunn får rettidig og korrekt informasjon, står de bedre rustet til å forberede seg på flom, tørke, hetebølger og andre klimarelaterte farer. Derfor er det viktig å forstå hvordan disse historiene blir formidlet, og hvilke historier som eventuelt blir oversett.

Ved å samle mediedekning, katastrofedata og miljøobservasjoner på ett sted tilbyr dashbordet til Noleto-Filho en ny måte å studere et av verdens mest innflytelsesrike klimafenomener på.

Mens den neste El Niño-hendelsen utvikler seg, gir verktøyet et innblikk ikke bare i hva som skjer rundt om i verden, men også i hvordan verden snakker om det.

Hvor kommer dataene fra?

Nyhetsdekningen indekseres av The GDELT Project, som overvåker mediedekning over hele verden på mer enn 100 språk.

Katastrofedataene kommer fra Global Disaster Alert and Coordination System (GDACS), et samarbeidsrammeverk mellom FN og Europakommisjonen. GDACS-estimatene produseres automatisk av Joint Research Centre og er kun veiledende.

Ingen av disse organisasjonene er tilknyttet dashbordet eller ansvarlige for analysene og visualiseringene som presenteres der.