Forskning etter IPCCs 5. hovedrapport har ytterligere vurdert betingelser og sannsynligheter for å kunne stabilisere klimaet på to grader eller 1.5 grader, selv om det så langt er lite forskning på forutsetningene for et 1.5 gradersmål. Av den grunn bad også partene i Parisavtalen IPCC om å gjennomføre vurderinger av forutsetninger for og virkningene av 1.5 graders global oppvarming. Det er ventet at en slik vurdering vil bli gjort i form av en spesialrapport som blir ferdigstilt i løpet av 2018.
Parisavtalen referer seg til innrapporterte nasjonale forpliktelser til 2030. Dersom disse blir overholdt, og man regner med at disse blir videreført på samme nivå etter 2030, viser beregninger at det er under 10% sjanse for å nå togradersmålet (Fawcett et al. 2015). Et økt ambisjonsnivå som etter 2030 reduserer utslippene med mer enn 80% etter 2030 gir bare maksimum 30% sjanse for å stabilisere klimaet under to grader. Først med betydelig negative utslipp øker sjansene til å holde oppvarmingen under to grader til ca. 50% (Fawcett et al. 2015, Rogelj et al. 2016). Oppsummert kan det sies at Parisavtalen og de forpliktelsene Norge har tatt på seg krever meget raske reduksjoner av utslipp fra nå av og frem til 2030, og vedvarende og økende utslippskutt i resten av dette århundret.
Nyere forskning har forsøkt å beregne sannsynligheten for å nå to grader- eller 1.5 gradersmålet. Fawcett et al (2015) tar utgangspunkti IPCCs scenarioer, og de nasjonale frivillige utslippskutt som landene forpliktet seg til i Paris-avtalen. Avtalen setter mål for 2030, og har en klausul om å øke ambisjonsnivået frem til da med 5-årlige intervall. Dersom alle landene gjennomfører sine mål (INDC) fra Parisavtalen, og viderefører disse tiltakene i hele resten av inneværende århundre, vil beregnet temperatur i år 2100 ligge på 2.7 grader med et usikkerhetsspenn fra 2.2 til 3.4 grader (Rogelj et al. 2016). Dagens ambisjonsnivå videreført utover i århundret gir ifølge Fawcett et al.(2015) under 10% sjanse til å nå togradersmålet (Fig. 10). Kun utslippsbaner som gir null globale utslipp i 2050-2060 og negative utslipp mot slutten av århundret ser ut til å gi en 50% sjanse til å nå togradersmålet. Stabilisering ved 1.5 grader ser med dagens kunnskap ut til bare å kunne la seg realisere ved massive negative utslipp og en svært rask nedgang i utslippene fra nå av.
Konklusjon nr. 10:
Både to graderog 1.5 gradersmålene er bare mulige med umiddelbare og sterke reduksjoner i utslippene av klimagasser. De betyr også at mesteparten av påviste reserver av fossile brensler ikke kan forbrennes. Begge målene må bety en umiddelbar nedgang i utslipp og en visjon om globale nullutslipp like etter midten av århundret. Det tilgjengelige karbonbudsjettet som følger av Parisavtalen vil bety at det er lite rom for å bringe nye kilder av fossile brensler til markedet utover i århundret.
