Halvparten av de menneskeskapte CO₂-utslippene blir absorbert i havet og av vegetasjonen på land. Endringer i disse naturlige kildene og slukene for CO₂ kan derfor ha stor betydning for klimaendringene i fremtiden.

Opptak og utslipp av klimagasser på landjorda foregår i et naturlig kretsløp mellom jorda og atmosfæren. Planter som vokser tar opp CO₂ fra luften gjennom fotosyntesen, og karbonet lagres midlertidig i biomasse, skogsjord, torv og humus. Gjennom respirasjon (ånding) hos både planter og dyr og ved nedbrytning, brenning eller hogst av organisk materiale frigjøres CO₂ igjen til atmosfæren. Avskoging forstyrrer den naturlige balansen mellom opptak og utslipp, og bidrar til økt CO₂-innhold i atmosfæren.

Hjelper det å plante skog?

Selv om hovedopptaket av karbon skjer i trærne, er det ikke her det største lageret av karbon finnes i skogene på den nordlige halvkule. Trærne (med stamme, kvist og bar) står for cirka 10 prosent, og selve tømmerstokken utgjør ikke mer enn 5–6 prosent av skogens karbonlager. Mer enn 60 prosent av skogøkosystemenes karbonlager ligger i skogsjorden, mens lagrene i myrene utgjør om lag 35 prosent. Selv om usikkerheten i tallene er stor, er det viktig å ta hensyn til hvordan ulike skogbrukstiltak påvirker det store karbonlageret som finnes i skogsjord og myrer, og i minst mulig grad reduserer dette lageret.

Dersom vi skal få til nylagring av karbon i skog, må vi plante eller la skog vokse opp der det tidligere ikke naturlig har forekommet skog, eller plante andre treslag som lagrer mer karbon enn det den naturlige vegetasjonen gjør. Det siste kan være svært skadelig for den opprinnelige naturen og for det biologiske mangfoldet. 

Med stor skogbruksaktivitet gjennom hogst, veibygging og vedlikehold av grøfter risikerer man at karbonlagre i jord og myrer frigjøres, slik at klimaregnskapet blir negativt. Dette gjelder enten man avvirker skog på ordinær måte eller bruker den til bioenergi.

Å la skogen bli gammel er et godt tiltak

Et godt klimatiltak er å la skog være i fred og bli gammel. Dette vil bidra til langsiktig og trygg lagring av svære mengder karbon i jorden. I så måte vil vern av gammel skog være et fornuftig klimatiltak. 

Potensialet for å øke karbonfangst og -lagring i boreale skoger – barskogene som strekker seg gjennom Canada, Russland, Alaska og Skandinavia – vurderes som lavt. Men de utgjør det nest største lageret av karbon, som kan gå tapt til atmosfæren ved skogbranner, drenering av myrer, hogst og gruvedrift.

Skogøkosystemene

Det meste av opptaket av karbon på land skjer i skogøkosystemene, som dekker om lag 30 prosent av det totale landarealet på kloden. I Europa er omtrent 1/3 av landarealet skogdekt, mens i Norge er circa 40 prosent av landarealet dekket av skog. Skogene absorberer omtrent 30 prosent av de totale globale utslippene av karbon. 

Skog som får stå i fred, kommer etter tid i en likevektsfase der opptaket og utslippet av karbon er omtrent like store.

I moderne skogbruk hogges skogen ofte før en slik likevektsfase oppnås. Når skogen hogges, får jorda tilført karbon fra hogstavfallet, det vil si greiner, kvister, nåler, blader og døde røtter. Dette medfører at mye CO₂ frigjøres og går tilbake til atmosfæren. Økningen i CO₂-utslipp fra en hogstflate er midlertidig og i norske skoger er dette utslippet vurdert til å vare i rundt 10–20 år. Etter hogst blir jordbunnen eksponert for mer lys, mer nedbør og større temperaturendringer. Dette påvirker nedbrytingen av organisk materiale som ligger lagret i jordbunnen.

Fordi avskoging øker nedbrytningen av organisk materiale i jordbunnen, vil det frigjøres mer karbon fra jorden. Dette påvirker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, og dermed øker drivhuseffekten. Omtrent 11 prosent av verdens totale utslipp av karbon skyldes avskoging og skogforringelse.

Hvor viktige er regnskogene?

Tropiske skoger utgjør det største karbonlageret på land. I disse skogene er det årlige opptaket rundt 1,2–1,8 milliarder tonn (gigatonn) karbon, noe som tilsvarer cirka 15 prosent av de totale karbonutslippene fra menneskelige aktiviteter.

I følge den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC AR6) står endringer i bruken av arealer og frigjøring av karbon ved avskoging for cirka 10 prosent av de globale klimagassutslippene. I tillegg kommer utslipp  En betydelig del av nødvendige kutt i utslippene av klimagasser kan gjøres gjennom redusert avskoging, mer miljøvennlig landbruk og vern av myr- og torvområder. 

Oppdyrking av myr fører til betydelig omdanning av organisk materiale og tap av CO₂ til atmosfæren. Det er beregnet at karbontapet er 500 kg karbon/år/dekar dyrket myr. Rett etter dyrkingen er karbontapet/utslippet størst. Tallene tilsvarer utslippet fra en tropisk regnskog i et 20-års perspektiv.

Norske skoger

Ifølge beregninger presentert av NIBIO har opptaket av CO₂ i norske skoger økt  i perioden 1990–2023. Årlig nettop opptak av karbon økte frem til 2009 og har de siste årene hatt en avtagende trend. I 2019–2023 var nettoopptaket av CO₂ i norske skoger rundt 16 millioner tonn.

Fra 1990 fram til 2010 hadde vi en økning i netto opptak av CO₂ i norske skoger, mens trenden har avtatt etter 2010, trolig på grunn av økte utslipp fra hogst og tredød sammen med mindre tilvekst av skog. 

Hovedårsaken til det høye nettoopptaket av CO₂ i norsk skog skyldes at det er relativt store områder med ung skog der opptaket av CO₂ er stort. Denne situasjonen skyldes at vi tidligere har hogget skogsområder, og dermed frigjort store mengder CO₂, som dagens unge og hurtigvoksende skog nå tar opp igjen.